Hopp til innhold

Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 21. jun. 2013 kl. 21:23 av JAnDbot (diskusjon | bidrag) (incorrect interwiki)
Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.
Wikipedia
I Wikipedias logo finnes skrifttegn fra mange ulike skriftsystemer.
Nettstedwikipedia.org (mul)[1]
Kommersielt?Nei
Type nettstedWikibasert encyklopedi
Krever registreringfrivillig
Tilgjengelige språkFlerspråklig (282 aktive språkutgaver)
Eier(e)Wikimedia Foundation
Utgitt avJimmy Wales, Larry Sanger, Wikimedia Community
Lansert15. januar 2001
ProgrammeringsspråkPHP
Alexa13 (4. november 2020)

Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet.

Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet wiki («rask, kjapp, hurtig») og den siste delen av det greske ordet encyklopedi.

Wikipedia har over 60 millioner artikler på 285 språk (per mai 2012). Mer enn 3,9 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den nest største utgaven er den tyskspråklige utgaven med mer enn 1,4 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utgitt på DVD. På tredjeplass kommer den franskspråklige versjonen, med over 1,2 millioner artikler. På fjerdeplass kommer den nederlandske versjonen med over 1 millioner artikler.[2] Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over 632 000 artikler, mens nynorskutgaven har mer enn 160 000 artikler. Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte nettsider[3] og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 % av alle nettbrukere i USA når de søker informasjon fra nettbaserte leksikon.[4]

Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er «å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk».[5]

Historie

Fra Nupedia til Wikipedia

Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia.

Wikipedia ble opprinnelig utviklet fra et annet encyklopedisk prosjekt, Nupedia.
Jimmy Wales var med på å stifte Wikipedia og er tidligere leder av Wikimedia Foundation

Konseptet Wikipedia er tuftet på, er ikke nytt. Everything2 (i 1998-1999) hadde brukt tilsvarende ideer før Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et komplementært prosjekt til Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi, hvis artikler ble skrevet av eksperter gjennom en formalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet Bomis, Inc. De ledende skikkelsene i dette selskapet var Wales, administrerende direktør for Bomis, og Larry Sanger, ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia skilte seg fra eksisterende encyklopedier ved å ha open content, ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse ettersom det var internettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga. prosjektets åpne natur og potensielt store krets av bidragsytere.[6]

Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter, men ble senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon. Innholdet ble innledningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men etter oppfordring fra Richard Stallman byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert.[trenger referanse]

10. januar 2001 foreslo Larry Sanger på mailliste å etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften «Let's make a wiki» skrev han: [7]

Nei, dette er ikke et uanstendig forslag. Det er en idé for å legge til en liten funksjon i Nupedia. Jimmy Wales mener mange kan finne ideen støtende, men det tror ikke jeg. (…) Hva gjelder Nupedias wiki-bruk, er dette den ultimate «åpne» og enkle måte å utvikle innhold på. Vi har iblant vurdert ideer for enklere, mer åpne prosjekter for enten å supplere eller erstatte Nupedia. Jeg har inntrykk av at wikier iverksettes praktisk talt på et blunk, at de trenger svært lite vedlikehold og generelt sett innebærer en meget liten risiko. De har også et stort potensial som innholdskilde. Såvidt jeg kan skjønne, har de altså svært få ulemper.

Larry Sanger

Fra 10. januar 2001 kunne vanlige brukere skrive artikler på Nupedia.com, og etter gjennomsyn kunne de brukes i encyklopedien. Etterat Nupedias rådgivende styre hadde avvist denne ideen, ble den relansert utenfor Nupedias domene.[8]

På egne ben

Wikipedia ble formelt startet 15. januar 2001, i utgangspunktet kun på engelsk på adressen http://www.wikipedia.com/, og ble annonsert av Sanger på Nupedia mailing list.[9]

Wikipedia opererte deretter som et separat prosjekt uten kontroll fra Nupedia. Wikipedias krav om å holde et nøytralt synspunkt kom i bruk i løpet av de første månedene, men ligner på Nupedias tidligere prinsipp om ikke-partiskhet. Utover dette var det få regler i starten. Wikipedia fikk tidlig bidragsytere fra Nupedia, oppslag i Slashdot og søkemotorindeksering.

Rask vekst

Innen utgangen av det første året hadde prosjektet vokst til omkring 20 000 artikler og 18 språk. Ved utgangen av 2002 var 26 språk tilgjengelige, 46 ved utgangen av 2003, og 161 ved utgangen av 2004.[10] Nupedia og Wikipedia koeksisterte inntil Nupedias tjener ble slått av for godt i 2003 og dets innhold ble inkorporert i Wikipedia.

Forsiden til Wikipedias engelske utgave 30. mars 2001, to og en halv måned etter at prosjektet ble etablert.

Wales og Sanger tilskriver konseptet om å bruke en wiki til Ward Cunninghams WikiWikiWeb eller Portland Pattern Repository. Wales har sagt at han hørte om konseptet for første gang fra Jeremy Rosenfeld, en ansatt ved Bomis som viste ham den samme wiki i desember 2000,[11] men det var etter at Sanger hørte om dens eksistens i januar 2001 fra Ben Kovitz, en wiki-bidragsyter,[8] og foreslo overfor Wales dannelsen av en wiki for Nupedia, og dermed startet Wikipedias historie.

GNUpedia var et liknende konsept, dog ikke wiki-basert, som oppstod som et prosjekt i samme tidsperiode som Nupedia oppstod. Da aktiviteten på GNUpedia forsvant, gikk primus-motor for dette prosjektet, fri programvare-figuren Richard Stallman inn for å støtte Wikipedia.[12]

Frykt for reklamepåvirkning og manglende innflytelse på et prosjekt som ble oppfattet å være for anglosaksisk dominert, valgte brukere fra spansk Wikipedia å danne et nytt prosjekt, kalt Enciclopedia Libre i februar 2002. Senere samme år annonserte Wales at Wikipedia ikke ville bruke reklameannonser, og nettstedet ble flyttet til wikipedia.org. En rekke andre prosjekter har senere brutt ut fra Wikipedia av redaksjonelle årsaker, f.eks. Wikinfo, som forlot prinsippet «nøytralt synspunkt» til fordel for multiple komplementære artikler ut i fra et «sympatisk synspunkt».[13]

Søsterprosjekter

Wikipedias første søsterprosjekt, «In Memoriam: September 11 Wiki», ble dannet i oktober 2002 for å kunne gi detaljer om Terrorangrepet 11. september 2001;[14] Wikimedia Foundation ble stiftet på grunnlag av Wikipedia og Nupedia 20. juni 2003.[15]

Wikipedia og dets søsterprosjekter opererte deretter under denne ideelle organisasjonen. Wiktionary, et ordbokprosjekt, ble lansert i desember 2002; Wikiquote, en samling av sitater, ble lansert en uke etter at Wikimedia, og Wikibooks, en samling av frie tekstbøker, kom måneden etter.

Wikimedia har senere startet en rekke andre prosjekter, som angitt nedenfor.

Wikipedia har tradisjonelt sett målt sin status ved antall artikler. I de to første årene økte antall artikler med noen få hundre eller færre per dag, i 2004 hadde vekstraten akselerert til 1000–3000 per dag (medregnet alle språkversjoner). Den engelske språkutgaven nådde milepælen med 100 000 artikler 22. januar 2003.[16]

Wikipedia passerte en million artikler, blant de 105 språkutgavene som eksisterte på daværende tidspunkt, 20. september 2004,[17] mens engelsk-utgaven alene passerte en halv million artikler 18. mars 2005.[18]

Dette tallet var fordoblet mindre enn et år senere, da Wikipedia passerte en million artikler i den engelske språkutgaven, Jordanhill railway station, som ble opprettet den 1. mars 2006;[19] mens bruker nr. 1 million ble registrert to dager tidligere. Artikkel nummer 1,5 million ble skrevet 25. november, 2006 om Kanab Ambersnail.[20]

The Wikimedia Foundation søkte United States Patent og Trademark Office om å varemerke-beskytte Wikipedia® 17. september 2004. Varemerkebeskyttelsen ble innvilget 10. januar 2006. Varemerkebeskyttelse ble innvilget i Japan 16. desember 2004 og i EU 20. januar 2005. Teknisk sett et service mark, er rammen for varemerkebeskyttelsen: «Tilbydelse av informasjon innenfor av generell encyklopedisk viten via internett».

Det foreligger aktuelle planer om å lisensiere bruken av Wikipedias varemerke, som f.eks. bøker eller DVD-er.[21] Det tyske mediehuset Bertelsmann skal gi ut en bok med de 25 000 mest populære artiklene fra den tyske versjonen av Wikipedia, som får 1 euro per eksemplar i royalties. Prosjektet ble presentert på Wikimania 2008.

Wikipedia på norsk

Utdypende artikkel: Norsk Wikipedia

Den norske versjonen av Wikipedia, som ble grunnlagt 26. november 2001, omfattet begge de norske målformene, og var den 16. språkversjonen på verdensbasis. Prosjektet var inaktivt i en lengre periode, men ble gjenopplivet høsten 2003.

Nynorsk Wikipedia ble opprettet 31. juli 2004, og året etter gikk den fellesnorske utgaven etter en avstemning over til å være Wikipedia på bokmål og riksmål.

22. juni 2024 har Wikipedia på bokmål og riksmål 632 012 og Nynorsk Wikipedia over 160 000 artikler.

Organisasjon

Prinsipper

Wikipedia har tre hovedprinsipper:

  1. Prosjektet er, eller ønsker å bli, en encyklopedi.
  2. Prosjektet er en wiki som enhver kan redigere.
  3. Prosjektet har åpent innhold og benytter Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisens.

Kultur

Det har gradvis utviklet seg et miljø, en kultur og et begrepsapparat rundt Wikipedia.

Lund (2011) undersøkte demografi og motivasjon blant bidragsytere på bokmål Wikipedia. Lund konkluderte med at Wikipedia fungerer på tross av de potensielle problemer blant annet fordi det er utviklet et system for samarbeid i stor skala: «robust organiseringssystem som lykkes i å gi brukerne en nødvendig grad av frihet kombinert med visse ufravikelige retningslinjer». Lund fant bare 11,8 % kvinner blant bidragsyterne og overvekt av personer med høyere utdanning, men relativt jevn aldersfordeling. I følge denne undersøkelsen er det liten gruppe som står for en uforholdsmessig stor andel av bidragene. Ideologien bak Wikipedia (korrekt og fritt tilgjengelig kunnskap) er en viktig motivasjon, mange bidrar av fascinasjon for prosjektet og av ren fornøyelse.[22]

Wikipediabegreper

Wikipedias brukere benytter en del ord og begreper med wikipediaspesifikk betydning:

  • En wikipedianer er en bidragsyter til Wikipedia.[23]
  • NPOV (engelsk forkortelse av neutral point of view), som her betyr [skriv med et] nøytralt utgangspunkt, er et av wikipedias grunnprinsipper. Alle artikler skal ha et objektivt ståsted. Se Wikipedia:Objektivitet.
  • Tinget er et forum der man kan ta opp og diskutere de aller fleste saker og problemer angående Wikipedia.

Se også Wikipedia:Ordliste.

Svakheter og kritikk

Kritikken mot Wikipedia har økt i takt med Wikipedias økende betydning og popularitet. Wikipedias åpenhet reiser en rekke spørsmål, spesielt angående kvalitet og pålitelighet.[23]

Synet på og kritikken mot Wikipedia er imidlertid i endring. Nasjonal Digital Læringsarena skriver følgende om Wikipedias «Innhold og kvalitet»:[24]

Pålitelig informasjon?
Alt innhold på Wikipedia er lagt inn av frivillige brukere. Hvem som helst kan legge inn informasjon om hva som helst, noe som har fått mange til å være skeptiske til Wikipedia som en troverdig kilde. I flere år ble ikke Wikipedia ansett som en kilde som man kunne referere til i et skolearbeid. Dette er i ferd med å forandre seg. Kvaliteten på innholdet i Wikipedia er nemlig forbausende bra, ofte like bra som i det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica, i hvert fall når det gjelder oppføringer om vitenskap

Kvalitet og pålitelighet

Mange har uttrykt skepsis overfor wikipedias kvalitet og pålitelighet.[23][24][25]

Det britiske tidsskriftet Nature fant i 2005 etter en sammenligning av oppføringer om vitenskap ut at Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopædia Britannica.[26] I sin masteroppgave undersøkte Zahl (i 2009) naturfaglige artikler (norske virveldyr) i Wikipedia og Store Norske Leksikon. Zahl konkluderte de to oppslagsverkene har samme omfang (dekker like mange arter) og i omtrent halvparten av tilfellene er artiklene best i Store Norske Leksikon (og omvendt), men det er samtidig klare faktafeil og store mangler i en fjerdedel av Wikipedias artikler på området.[27] Fjellstads masteroppgave (2008) undersøkte kvalitetssikringen i Wikipedia ved å legge inn faktafeil i utvalgte naturfagligeartikler. Fjellstad konkluderte med at for få av feilene ble rettet til at Wikipedia kan anbefales til undervisning. Fjellstad fant heller ingen vesentlig forskjell på norsk og engelsk Wikipedia.[28] Nilsen undersøkte i sin masteroppgave (2009) om artiklene i Wikipedia er god nok til at de er egnet som informasjonskilde i naturfag. Nilsen konkluderte med at for ni av ti artikler var den faglige kvaliteten i Store Norske Leksikon bedre, selv om Wikipedia er egnet som et første oppslag for å orientere seg på kunnskapsfeltet, og anbefalte derfor at bruk av Wikipedia i undervisningssammenheng bør skje i en kildekritisk ramme.[29]

Skjevheter i fremstillinger og dekning

Wikipedia er blitt kritisert for å mangle sammenheng mellom emners viktighet og artiklenes prioritet og lengde. Problemet erkjennes av wikipedianere, og er spesielt fremtredende i wikipedias oppbyggingsfase. En rekke wikipedianere arbeider derfor planmessig i organiserte former for å skrive og forbedre artikler på viktige områder.[30][31][32][33]

Kritikken bygger delvis på en manglende forståelse av wikipedias samarbeidsmodell som fremdeles må anses som et relativt nytt fenomen. Wikipedia har ingen styrende redaktør. Enhver bidragsyter skriver så langt denne vil om (nesten) hva som helst. Summen av dette arbeidet vil allikevel etterhvert dekke de fleste emneområder grundig og balansert.

Vandalisme

Wikipedias åpenhet gjør det naturligvis sårbart overfor hærverk og sabotasje.[34][35] Frivillige wikipedianere driver derfor kontinuerlig overvåking av endringene tusenvis av frivillige bidragsytere gjør i leksikonet.[23]

Se også

Videre lesning

Referanser

  1. ^ whois.domaintools.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ List of Wikipedias, fra meta.wikimedia.org
  3. ^ Statistikk over trafikk for nettstedet Wikpedia hos Alexa.com (engelsk)
  4. ^ «Wikipedia received 97 percent of the visits U.S. Web surfers made to online encyclopedias last week, Web monitoring company Hitwise said Friday.», fra artikkel i PC World
  5. ^ Wales, Jimmy, «Wikipedia is a free encyclopedia», 8. mars 2005 <[email protected]>
  6. ^ Larry Sanger, «Q & A about Nupedia», Nupedia, mars 2000
  7. ^ Larry Sanger (10. januar 2001). «Let's make a wiki». Internet Archive.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  8. ^ a b Larry Sanger (18. april 2005). «The Early History of Nupedia og Wikipedia: A Memoir». Slashdot.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  9. ^ Larry Sanger (17. januar 2001). «Wikipedia er up!». Internet Archive.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  10. ^ «Multilingual statistics», Wikipedia, 30. mars 2005
  11. ^ Jimmy Wales, «Re: Sanger's memoirs», 20. april 2005,<[email protected]>
  12. ^ Richard Stallman (1999). «The Free Encyclopedia Project». Free Software Foundation. 
  13. ^ «Wikinfo - Sympathetic point of view». Besøkt 27. oktober 2006. 
  14. ^ Denne wikien er ikke lenger et Wikimedia-prosjekt, og har byttet navn til «In Memoriam – September 11 Memories», samt blitt flyttet over til egne tjenere.
  15. ^ Jimmy Wales: «Announcing Wikimedia Foundation», 20. juni 2003, <[email protected]>
  16. ^ «Wikipedia, the free encyclopedia, reaches its 100,000th article», Wikimedia Foundation, 21. januar 2003
  17. ^ «Wikipedia Reaches One Million Articles», Wikimedia Foundation, 20. september 2004
  18. ^ «Wikipedia Publishes 500,000th English Article», Wikimedia Foundation, 18. mars 2005
  19. ^ «English Wikipedia Publishes Millionth Article», Wikimedia Foundation, 1. mars 2006
  20. ^ Legg merke til at dette brukerantallet også inneholder både «sockpuppets», kontoer som blitt benyttet til vandalisme og ubrukte kontoer. Det sanne antall brukere er betraktelig mindre.
  21. ^ Nair, Vipin (5 desember 2005). «Growing on volunteer power». Business Line.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  22. ^ Lund, Anne-Cathrine (2011): Mot alle odds. En analyse av dugnadsleksikonet Wikipedia og dets bidragsytere. Masteroppgave i medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, 2011, s.81.
  23. ^ a b c d «Wiki-sjefen sensurert av leser», Dagbladet, Magasinet, Olav Anders Øvrebø, 15. september 2006 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Wiki-sjefen sensurert av leser, Dagbladet» er definert flere steder med ulikt innhold
  24. ^ a b «Kollektive nettsteder, Wikipedia, Innhold og kvalitet, Pålitelig informasjon?», Nasjonal digital læringsarena, hentet 4. juni 2008 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Wikipedia, Innhold og kvalitet, Pålitelig informasjon, NDLA» er definert flere steder med ulikt innhold
  25. ^ «Kan du stole på Wikipedia?», forskning.no, Didrik Søderlind, 7. desember 2005
  26. ^ «Wikipedia tar igjen bokleksikon», forskning.no, Kristin Straumsheim Grønli, 20. desember 2005
  27. ^ Zahl, Snorre (2009): Komparativ undersøkelse på naturfaglige artikler, med fokus på faglig kvalitet: Wikipedia vs. Store Norske Leksikon. Masteroppgave, Høgskolen i Nesna.
  28. ^ Fjellstad, Robert (2008): Wiki-prosessen, en god nok kvalitetssikring? Masteroppgave, Høgskolen i Nesna.
  29. ^ Nilsen, Svenn Arne (2009): Holder Wikipedia faglig kvalitet som informasjonskilde i naturfag? Masteroppgave i profesjonsretta naturfag, Høgskolen i Nesna.
  30. ^ Wikipedia:Portal
  31. ^ Wikipedia:Dugnadskontor
  32. ^ Wikipedia:Ukens dugnad
  33. ^ Wikipedia:Artikkelkonkurransen
  34. ^ «Hengt ut som pedofil», Dagbladet, Ingeborg Moe, 11. november 2005
  35. ^ «Stoltenberg uthengt i nettleksikon», VG Nett, Pål Unanue-Zahl, 11. november 2005

Eksterne lenker