Luftwaffenhelfer

Hitler-Jugend betjener ekkolokaliseringsapparat tidlig i 1943

Hitler-Jugend av årgangen 1927 som mannskap for et antiluftsøkelys i Berlin (1943)

2cm-antilyftvåpen med Flakhelfer (årgang 1927) i flaktårn III i Berlin-Gesundbrunnen (Humboldthain), 1943

En Luftwaffenhelfer, også kjent som en Flakhelfer, var et hvilket som helst medlem av hjelpestyrkene til det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig. Motstykket i den tyske flåte, for eksempel luftvernet ved marinebaser, kalles Marinehelfer. Slike uttrykk dekket ofte at studenter og andre ungdommer ble innkalt til verneplikt som barnesoldater.

Etablering, oppgaver

Luftwaffenhelfer (bokstavelig talt 'luftvåpenassistenter') ble som ordning opprettet den 22. januar 1943, etter implementering av dekretet Kriegshilfseinsatz der Jugend bei der Luftwaffe. Ordren ba om å trekke hele skoleklasser av mannlige elever født i 1926 og 1927 inn i et militærkorps, overvåket av Hitler-Jugend og Luftwaffe-personell. Denne verneplikten ble senere utvidet til å omfatte fødte i 1928 og 1929. Utplasseringen omfattet ideologisk indoktrinering av Hitler-Hugend, militære oppgaver, og begrenset videreføring av den vanlige skolepensum, ofte av de opprinnelige lærerne.

Mens det offisielle begrepet var Luftwaffenhelfer (HJ), er det begrepet som er mer vanlig Flakhelfer (kvinne: Flakhelferin)

Fødselskullene 1926–1929 blir i Tyskland og Østerrike ofte omtalt som «Flakhelfer-generasjonen». I tysk kultur er uttrykket assosiert med den kollektive og skarpe opplevelse av å bli revet ut av det konvensjonelle ungdomsliv i omstendigheter med total krig, og bli kastet inn i streng militærtjeneste og ekstrem fare; i krigens sluttfase ble luftvernbatteriene foretrukne mål for allierte fly.

I august 1944 tjenestegjorde rundt 660.000 vanlige mannlige soldater og 450.000 kvinnelige hjelpere (luftvernpersonell) i alle avdelinger av Luftwaffe innenfor 'hjelpeluftvernforsvaret'. Mange av jentene kom fra Bund Deutscher Mädel (BDM), selv om de offisielt måtte melde seg inn i Wehrmacht fordi det var forbudt for BDM-medlemmer å utføre væpnet tjeneste. I 1945 ble «Flakhelferinnen» og andre kvinnelige assistenter trent og fikk bære våpen for å forsvare seg.

I perioden 1943 til 1945 må det ha dreid seg om omlag 200.000 Luftwaffenhelfer og Marinehelfer. Nøyaktige tapstall blant dem eksisterer ikke. Men meldinger som tallrike fulltreffere på luftvernstillinger turde tilsi høye tap.

Noen av de utkommanderte Luftwaffenhelfer

• Peter Alexander (østerriksk skuespiller og sanger)
• Bernhard Banaschewski (matematiker, stipendiat i Royal Society of Canada)
• Hans-Dietrich Genscher (vesttysk utenriksminister)
• Günter Guillaume (den vesttyske kansleren Willy Brandts sekretær, som var etterretningsagent for Øst-Tysklands hemmelige tjenester - Stasi)
• Jürgen Habermas (tysk sosiolog og filosof i tradisjonen kritisk teori og pragmatisme)
• Dieter Hildebrandt (tysk kabarettartist)
• Niklas Luhmann (tysk sosiolog, fremtredende tenker innen sosiologisk systemteori)
• Dieter Noll (forfatter av Die Abenteuer des Werner Holt
• Joseph Ratzinger (pave Benedikt XVI)
• Manfred Rommel (tysk politiker og sønn av general Erwin Rommel; ordfører i Stuttgart)
• Walter Sedlmayr (tysk scene-, TV- og filmskuespiller)
• Heinz Schwarz (tysk politiker i Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU), innenriksminister i delstatsparlamentet i Rheinland-Pfalz, og medlem av Forbundsdagen)
• Herbert Smagon (tysk maler)
• Wilhelm Volkert (tysk historiker)
• Udo Walendy (tysk forfatter og utgiver)
• Hans Günter Winkler (tysk olympisk rytter)
• Paul Wunderlich (tysk maler, tegner, skulptør og grafiker)

Litteratur

• Manuel Werner: Macht und Ohnmacht jugendlicher Luftwaffenhelfer – Ein Beispiel vom Fliegerhorst und KZ Echterdingen/Filder. In: Landeszentrale für politische Bildung Baden-Württemberg / Erzieherausschuss der Gesellschaft für Christlich-Jüdische Zusammenarbeit Stuttgart (Hrsg.): Durch Faszination zur Macht – die Faszination der Macht. Bausteine zum Verhältnis von Macht und Manipulation. Handreichungen für den Unterricht. Stuttgart 2003.
• Rolf Schörken: Schülersoldaten – Prägung einer Generation. In: R. D. Müller, H. E. Volkmann (Hrsg. im Auftrag des MGFA): Die Wehrmacht: Mythos und Realität. Oldenbourg, München 1999, ISBN 3-486-56383-1, S. 456 ff.
• Dieter Noll: Die Abenteuer des Werner Holt – Roman einer Jugend.
• Paul Emunds (Hrsg.): Mit 15 an die Kanonen. Selbstverlag des Kaiser-Karls-Gymnasiums, Aachen 1975. [Im Rahmen eines Schulprojektes entstandene Dokumentation mit sehr ausführlichen Augenzeugenberichten u. ä.]
• Hans-Dietrich Nicolaisen: Der Einsatz der Luftwaffen- und Marinehelfer im 2. Weltkrieg. Darstellung und Dokumentation. Selbstverlag, Büsum 1981, 667 Seiten.
• Ludger Tewes: Jugend im Krieg Von Luftwaffenhelfern und Soldaten. Verlag Reimar Hobbing, Essen 1989. ISBN 3-920460-49-9. Vorwort Rolf Schörken.
• Franz-Josef Schmeling: Vom Krieg ein Leben lang geprägt. Ehemalige Luftwaffen- und Marinehelfer antworten 50 Jahre danach. Osnabrück 1997, ISBN 3-87898-358-1, 247 Seiten.
• Luftwaffenhelfer aus Neuss – Neusser Zeitzeugengespräche geführt von Heinz Günther Hüsch. Hrsg.: Vereinigung der Heimatfreunde Neuss e. V. 2010, ISBN 978-3-934794-22-1.
• Wolfgang Finkbeiner: Luftwaffenhelfer aus Ulm und Neu-Ulm. Mit 20 Beiträgen von Zeitzeugen u. a. Manfred Rommel. Süddeutsche Verlagsgesellschaft, Ulm 2006, ISBN 978-3-88294-372-6.