Aloysius John Wycislo
| Aloysius John Wycislo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. juni 1908 Chicago | ||
| Død | 12. okt. 2005 (97 år) Green Bay | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1934–), skribent, katolsk biskop (1960–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Catholic University of America University of Saint Mary of the Lake | ||
| Nasjonalitet | USA Polen | ||
Aloysius John Wycislo (født 17. juni 1908 i Chicago i Illinois i USA, død 11. oktober 2005 i Green Bay i Wisconsin) var en amerikansk prelat og katolsk biskop av Green Bay.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Aloysius John Wycislo studerte ved St. Mary of the Lake Seminary utenfor Chicago, og ved Catholic University of America i Washington, D.C.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 4. april 1934 ble han ordinert til prest av Chicagos erkebiskop, kardinal George Mundelein.
Under Andre verdenskrig var Wycislo ansvarlig for å etablere mottaksleirer for krigsflyktninger i India, Afrika og Midtøsten.[1] I 1946 ble han direktør for Catholic Refugee Aid og koordinerte hjelpearbeidet i Europa fra New York City.[1] Wycisło var blant de første amerikanske prester som reiste til Polen etter krigen[2] og han kunne rapportere om at etterkrigstidens polske regjering hadde forbudt å nevne paven i pressen og i de polske kirker.[3]
Hjelpebiskop i Chicago[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes XXIII utnevnte Wycislo til titulærbiskop av Stadia og hjelpebiskop i Chicago den 17. oktober 1960. Han mottok sin bispeordinasjon den 21. desember 1960 av kardinal Albert Gregory Meyer. Medkonsekratorer var biskopene William Aloysius O'Connor av Springfield, og Ernest John Primeau av Manchester.
Biskop Aloysius John Wycislo deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil.
Biskop av Green Bay[rediger | rediger kilde]
Den 8. mars 1968 utnevnte pave Paul VI Aloysis Wycislo som den åttende biskop av Green Bay.
Som stiftsbiskop iverksatte han vatikankonsilets vedtak og innførte det permanente diakonat. Han etablererte familierådgivning, fremmet speiderbevegelsen og organiserte sjelesorg for unge mennesker, døve og funksjonshemmede. Han forble tro mot sitt tidligere ansvarsområde ved å støtte flyktninger og migranter, blant annet vietnamesere, laoter og latinamerikanere.
Den 10. mai 1983 ble Wycislos aldersrelaterte avskjedsforespørsel akseptert av pave Johannes Paul II.
Ved sin død i 2005, da 97 år gammel, var han den eldste katolske biskopen i USA.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi, O.C.D. (1876-1948) *1920
- Erkebiskop Moses Elias Kiley (1876-1934) *1604
- Kardinal Albert Gregory Meyer (1903-1965) *1946
- Biskop Aloysius John Wycislo (1951-) *1999[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ [1] Steven M. Avella, This Confident Church: Catholic Leadership and Life in Chicago, 1940–1965, Notre Dame, 1992, pg. 57
- ^ «Boro Priest Advocates Aid for German Needy». The Brooklyn Daily Eagle. 8. januar 1946. s. 4 – via Newspapers.com.
- ^ «Says Pope's Name Is Banned in Poland». Ironwood Daily Globe. 7. januar 1946. s. 1 – via Newspapers.com.
- ^ www.catholic-hierarchy.org wycislo, lest 10. juni 2024