Hopp til innhold

Xie Fuzhi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ctande (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Toba (diskusjon | bidrag)
m Liten forbokstav i navn på historiske hendelser
 
(36 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
''' Xiè Fùzhì ''' 谢富治 (født [[1909]] i [[Huang'an]] fylke i prefekturet [[Huanggang]] i [[Hubei]] i [[Kina]], død [[26. mars]] [[1972] i [[Beijing]]]) var en kinesisk radikal intellektuell og politiker som fikk stor innflytelse i [[Det kinesiske kommunistparti]] under [[Kulturrevolusjonen]].
'''Xie Fuzhi''' ([[kinesisk]]: 谢富治, [[pinyin]]: '' Xiè Fùzhì'', [[Wade–Giles]]: ''Hsieh Fu-chih''; født i august [[1909]] i [[Huang'an]] fylke i prefekturet [[Huanggang]] i [[Hubei]] i [[Kina]], død [[26. mars]] [[1972]] i [[Beijing]]) var en kinesisk radikal intellektuell og politiker som fikk stor innflytelse i [[det kinesiske kommunistparti]] under [[kulturrevolusjonen]]. Han var kjent for effektivitet og sterk lojalitet overfor [[Mao Zedong]].


== Liv og virke ==
Som minister for offentlig sikkerhet vle han sendt av president [[Zhou Enlai]] for å løse [[Wuhanhendelsen]]. Tropper fra [[Folkets frigjøringshær]] støttet der på oppfording av general [[Chen Zaidao]] motstand mot [[Rødegardistene]] som forsøkte å ta kontrollen i området. Xies oppgave var å gjenta Zhous ordrer til generalen om å slutte å støtte troppene i dette. Da han ankom den [[16. juli]] [[1967]] og gjentok denne ordren om at Chen skulle støtte Rødegardistene istedet, ble han avvist av generalen. Fire dager etter ble Xia banket opp og holdt i fangenskap av mytteristene. Han ble ikke sluppet fri før større militære styrker hadde konfrontert general Chen, som da overgav seg.
=== Den kinesiske borgerkrig ===
Xie Fuzhi, som i 1931 ble medlem av [[det kinesiske kommunistiske parti]], far til å begynne med politoffiser i fjerde kolomme av 2. feltarme, hvis politkommissar var [[Deng Xiaoping]]. Hans enhet deltok mellom november 1948 og januar 1949 i [[slaget ved Huaihai]] mot [[Den nasjonalrevolusjonære hær]], og ble deretter del av den 41. divisjon av den nydannede 4. arme innen 2. feltarme. Deretter ble han først politkommissar i den 4. armé kommandert av general [[Chen Geng]] og samtidig stedfortredende politoffiser i 3. arme, som stod under general [[Chen Xilian]]s kommando.


=== Folkerepublikkens tidligste år ===
Xie døde før arrestasjonen og fordømmelsen av [[Firerbanden]] i [[1976]], men han ble nevnt som en av de to som også hadde tilhørt gruppen.
Etter grunnleggelsen av [[Folkerepublikken Kina]] den 1. oktober 1949 ble han viseminister for offentlig sikkerhet og var samtidig mellom 1952 og 1959 førstesekretær for konnunistpartiet i provinsen [[Yunnan]].


I 1955 ble han forfremmet til general, og på den 9. nasjonalkongress for kommunistpartiet i 1956 ble han medlem av [[sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti|partiets sentralkomite]] og dessuten av [[Den sentrale militærkommisjon]].
{{DEFAULTSORT:Xie Fuzhi}}
[[Category:Fødsler i 1909]]
[[Category:Dødsfall i 1972]]
[[Category:Kinesiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Kulturrevolusjonen]]
[[Kategori:Personer fra Hubei]]


=== Det store spranget ===
[[en:Xie Fuzhi]]
I september 1959 ble han under ''[[Det store spranget]]''-kampanjen etterfølgeren til sikkerhetsminister [[Luo Ruiqing]] og beholdt dette embede til sin død.
[[zh:谢富治]]

=== Kulturrevolusjonen ===
Som [[Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina|minister for offentlig sikkerhet]] ble han sendt av president [[Zhou Enlai]] for å løse [[Wuhanhendelsen]]. Tropper fra [[Folkets frigjøringshær]] støttet der på oppfordring av general [[Chen Zaidao]] motstand mot [[rødegardistene]] som forsøkte å ta kontrollen i området. Xies oppgave var å gjenta Zhous ordrer til generalen om å slutte å støtte troppene i dette. Da han ankom den 16. juli 1967 og gjentok denne ordren om at Chen skulle støtte rødegardistene i stedet, ble han avvist av generalen.

Fire dager etter ble Xie banket opp og holdt i fangenskap av mytteristene. Han ble ikke sluppet fri før større militære styrker hadde konfrontert general Chen, som da overgav seg.

Xie Fuzhi døde før arrestasjonen og fordømmelsen av «[[firerbanden]]» i 1976, men han ble nevnt som en av de to som også hadde tilhørt gruppen.

I 1980 ble han posthumt ekskludert fra kommunistpartiet, og hans urne ble fjernet fra [[Babaoshan]], heltegravfeltet i Beijing.

== Litteratur ==
* Barnouin, B.; Changgen, Y.: ''Ten Years of Turbulence. The Chinese Cultural Revolution.'' Kegan Paul International, London/New York 1993.


{{Kulturrevolusjonen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Xie Fuzhi}}
[[Kategori:Kinesiske politikere]]
[[Kategori:Kinesiske offiserer]]
[[Kategori:Personer tilhørende eller tilknyttet firerbanden]]
[[Kategori:Personer fra Huanggang]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1972]]

Siste sideversjon per 20. feb. 2020 kl. 20:45

Xie Fuzhi
Født26. sep. 1909Rediger på Wikidata
Hong'an
Død26. mars 1972Rediger på Wikidata (62 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Public Security of the People's Republic of China (1959–1972)
  • Secretary of the Yunnan Committee of the Chinese Communist Party (1952–1959)
  • Secretary of the Beijing Committee of the Chinese Communist Party (1971–1972)
  • borgermester av Beijing (1967–1972) Rediger på Wikidata
EktefelleLiu Xiangping
PartiKinas kommunistparti
NasjonalitetKina (19491972)
Republikken Kina (19121949)
Qing-dynastiet (19091911)

Xie Fuzhi (kinesisk: 谢富治, pinyin: Xiè Fùzhì, Wade–Giles: Hsieh Fu-chih; født i august 1909 i Huang'an fylke i prefekturet Huanggang i Hubei i Kina, død 26. mars 1972 i Beijing) var en kinesisk radikal intellektuell og politiker som fikk stor innflytelse i det kinesiske kommunistparti under kulturrevolusjonen. Han var kjent for effektivitet og sterk lojalitet overfor Mao Zedong.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Den kinesiske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Xie Fuzhi, som i 1931 ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti, far til å begynne med politoffiser i fjerde kolomme av 2. feltarme, hvis politkommissar var Deng Xiaoping. Hans enhet deltok mellom november 1948 og januar 1949 i slaget ved Huaihai mot Den nasjonalrevolusjonære hær, og ble deretter del av den 41. divisjon av den nydannede 4. arme innen 2. feltarme. Deretter ble han først politkommissar i den 4. armé kommandert av general Chen Geng og samtidig stedfortredende politoffiser i 3. arme, som stod under general Chen Xilians kommando.

Folkerepublikkens tidligste år[rediger | rediger kilde]

Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949 ble han viseminister for offentlig sikkerhet og var samtidig mellom 1952 og 1959 førstesekretær for konnunistpartiet i provinsen Yunnan.

I 1955 ble han forfremmet til general, og på den 9. nasjonalkongress for kommunistpartiet i 1956 ble han medlem av partiets sentralkomite og dessuten av Den sentrale militærkommisjon.

Det store spranget[rediger | rediger kilde]

I september 1959 ble han under Det store spranget-kampanjen etterfølgeren til sikkerhetsminister Luo Ruiqing og beholdt dette embede til sin død.

Kulturrevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Som minister for offentlig sikkerhet ble han sendt av president Zhou Enlai for å løse Wuhanhendelsen. Tropper fra Folkets frigjøringshær støttet der på oppfordring av general Chen Zaidao motstand mot rødegardistene som forsøkte å ta kontrollen i området. Xies oppgave var å gjenta Zhous ordrer til generalen om å slutte å støtte troppene i dette. Da han ankom den 16. juli 1967 og gjentok denne ordren om at Chen skulle støtte rødegardistene i stedet, ble han avvist av generalen.

Fire dager etter ble Xie banket opp og holdt i fangenskap av mytteristene. Han ble ikke sluppet fri før større militære styrker hadde konfrontert general Chen, som da overgav seg.

Xie Fuzhi døde før arrestasjonen og fordømmelsen av «firerbanden» i 1976, men han ble nevnt som en av de to som også hadde tilhørt gruppen.

I 1980 ble han posthumt ekskludert fra kommunistpartiet, og hans urne ble fjernet fra Babaoshan, heltegravfeltet i Beijing.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barnouin, B.; Changgen, Y.: Ten Years of Turbulence. The Chinese Cultural Revolution. Kegan Paul International, London/New York 1993.