Stenografi: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 10. jun. 2022 kl. 16:50

Skrift i sju forskjellige engelske stenografisystemer

Stenografi (fra gresk στενός – stenós, «smal» og γράφειν – gráphein, «skrive») er kunsten å skrive fort. Målet er å kunne skrive like raskt som en snakker. Dette gjøres ofte ved bruk av spesielle skriftsystemer hvor hver enkelt bokstav krever minimalt med pennestrøk og løfting av pennen, fonetisk skrift, forkortelser og egne tegn som erstatter vanlige bokstavkombinasjoner eller ord.

Flere kjente forfattere, som Charles Dickens og Astrid Lindgren, har benyttet stenografi i sitt forfatterskap.

Det finnes mange stenografisystemer for mange forskjellige språk. I Stortingets referentseksjon brukes i dag Wang-Krogdahls system, men siden 2009 har man ikke gitt opplæring i stenografi til nye stortingsreferenter. Tidligere brukte man Gabelsbergers system.^[1]^[2]

Wang-Krogdahls stenografisystem ble publisert i 1936, mens siste gang en norsk lærebok i Gabelsbergers system ble trykt opp, var i 1968.^[3] Ifølge en lærebok fra 1977 var Wang-Krogdahls system da «det mest utbredte i skole og yrke» og ble nyttet «ved de fleste skoler som ha[dde] stenografi på fagplanen».^[4]

Mens man altså bruker Wang-Krogdahls system for norsk visuell skrift, bruker man for norsk punktskrift et system som er beskrevet i Jan Bruteigs Stenografi på punkt (Norges Blindeforbund, 1986).

Referanser

^ Stortingsreferatet gjennom 160 år, 2019-11-07, https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/stortingsreferatet-gjennom-160-ar2/, besøkt 2022-06-06
^ Jeg utfordra Stortingets referenter til battle. Se hvordan det gikk!, 2014-11-14, https://enslask.no/2014/11/referent-battle/, besøkt 2022-06-06
^ Bjerck og Cappelen (1946). «Lærebok i stenografi etter Gabelsbergers system. Omarbeidet 15. utgave ved Dagny Orvin Loftfield». Opptrykk fra 1968.
^ Graf, Aase (1977). «Stenografi – Wang-Krogdahls system».

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Stortingsreferatet gjennom 160 år, 2019-11-07, https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/stortingsreferatet-gjennom-160-ar2/, besøkt 2022-06-06

[2] Jeg utfordra Stortingets referenter til battle. Se hvordan det gikk!, 2014-11-14, https://enslask.no/2014/11/referent-battle/, besøkt 2022-06-06

[3] Bjerck og Cappelen (1946). «Lærebok i stenografi etter Gabelsbergers system. Omarbeidet 15. utgave ved Dagny Orvin Loftfield». Opptrykk fra 1968.

[4] Graf, Aase (1977). «Stenografi – Wang-Krogdahls system».

[1]

[2]

[3]

[4]

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Det finnes mange stenografisystemer for mange forskjellige språk. I [[Stortinget]]s referentseksjon brukes i dag ''Wang-Krogdahls system'', men siden 2009 har man ikke gitt opplæring i stenografi til nye stortingsreferenter. Tidligere brukte man ''Gabelsbergers system''.<ref>{{Citation|title=Stortingsreferatet gjennom 160 år|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/stortingsreferatet-gjennom-160-ar2/|website=Stortinget|date=2019-11-07|accessdate=2022-06-06}}</ref><ref>{{Citation|title=Jeg utfordra Stortingets referenter til battle. Se hvordan det gikk!|url=https://enslask.no/2014/11/referent-battle/|website=En slask på tinget|date=2014-11-14|accessdate=2022-06-06}}</ref>
-Wang-Krogdahls stenografisystem har vært i bruk siden slutten av 1930-årene, mens siste gang en norsk lærebok i Gabelsbergers system ble trykt opp, var i 1968.<ref>{{kilde www|tittel=Lærebok i stenografi etter Gabelsbergers system. Omarbeidet 15. utgave ved Dagny Orvin Loftfield|år=1946|forfatter=Bjerck og Cappelen|url=https://www.nb.no/items/2471e4c8c755777b7efd7ff68763f125?page=0&searchText=stenografi}} Opptrykk fra 1968.</ref> Ifølge en lærebok fra 1977 var Wang-Krogdahls system da «det mest utbredte i skole og yrke» og ble nyttet «ved de fleste skoler som ha[dde] stenografi på fagplanen».<ref>{{kilde www|tittel=Stenografi – Wang-Krogdahls system|forfatter=Graf, Aase|dato=1977|url=https://www.nb.no/items/0d4a9e79e12bbf445dfaae14d3a6284b?page=83&searchText=wang%20krogdahl%20stenografi}}</ref>
+Wang-Krogdahls stenografisystem ble publisert i 1936, mens siste gang en norsk lærebok i Gabelsbergers system ble trykt opp, var i 1968.<ref>{{kilde www|tittel=Lærebok i stenografi etter Gabelsbergers system. Omarbeidet 15. utgave ved Dagny Orvin Loftfield|år=1946|forfatter=Bjerck og Cappelen|url=https://www.nb.no/items/2471e4c8c755777b7efd7ff68763f125?page=0&searchText=stenografi}} Opptrykk fra 1968.</ref> Ifølge en lærebok fra 1977 var Wang-Krogdahls system da «det mest utbredte i skole og yrke» og ble nyttet «ved de fleste skoler som ha[dde] stenografi på fagplanen».<ref>{{kilde www|tittel=Stenografi – Wang-Krogdahls system|forfatter=Graf, Aase|dato=1977|url=https://www.nb.no/items/0d4a9e79e12bbf445dfaae14d3a6284b?page=83&searchText=wang%20krogdahl%20stenografi}}</ref>
 Mens man altså bruker Wang-Krogdahls system for norsk visuell skrift, bruker man for norsk [[punktskrift]] et system som er beskrevet i Jan Bruteigs ''Stenografi på punkt'' (Norges Blindeforbund, 1986).