Stenografi: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m robot legger til: sk:Stenografia |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (37 mellomliggende versjoner av 24 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Eclectic_shorthand_by_cross.png|thumb|Skrift i |
[[Fil:Eclectic_shorthand_by_cross.png|thumb|Skrift i sju forskjellige engelske stenografisystemer]] |
||
| ⚫ | '''Stenografi''' (fra gresk στενός – ''stenós'', «smal» og γράφειν – ''gráphein'', «skrive») er kunsten å skrive fort. Målet er å kunne skrive like raskt som en snakker. Dette gjøres ofte ved bruk av spesielle skriftsystemer hvor hver enkelt bokstav krever minimalt med pennestrøk og løfting av pennen, fonetisk skrift, forkortelser og egne tegn som erstatter vanlige bokstavkombinasjoner eller ord. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | '''Stenografi''' (fra gresk '' |
||
Det finnes mange stenografisystemer for mange forskjellige språk. I [[Stortinget]]s referentseksjon brukes i dag ''Wang-Krogdahls system'', men siden 2009 har man ikke gitt opplæring i stenografi til nye stortingsreferenter. Tidligere brukte man ''Gabelsbergers system''.<ref>{{Citation|title=Stortingsreferatet gjennom 160 år|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/stortingsreferatet-gjennom-160-ar2/|website=Stortinget|date=2019-11-07|accessdate=2022-06-06}}</ref><ref>{{Citation|title=Jeg utfordra Stortingets referenter til battle. Se hvordan det gikk!|url=https://enslask.no/2014/11/referent-battle/|website=En slask på tinget|date=2014-11-14|accessdate=2022-06-06|archivedate=2022-10-03|archiveurl=https://web.archive.org/web/20221003080837/https://enslask.no/2014/11/referent-battle/}}</ref> |
|||
| ⚫ | |||
Wang-Krogdahls stenografisystem ble publisert i 1936, mens siste gang en norsk lærebok i Gabelsbergers system ble trykt opp, var i 1968.<ref>{{kilde www|tittel=Lærebok i stenografi etter Gabelsbergers system. Omarbeidet [15.] utgave ved Dagny Orvin Loftfield|år=1946|forfatter=Bjerck og Cappelen|url=https://www.nb.no/items/2471e4c8c755777b7efd7ff68763f125?page=0}} Opptrykk fra 1968.</ref> Ifølge en lærebok fra 1977 var Wang-Krogdahls system da «det mest utbredte i skole og yrke» og ble nyttet «ved de fleste skoler som ha[dde] stenografi på fagplanen».<ref>{{kilde www|tittel=Stenografi – Wang-Krogdahls system|forfatter=Graf, Aase|dato=1977|url=https://www.nb.no/items/0d4a9e79e12bbf445dfaae14d3a6284b?page=83}}</ref> |
|||
Det finnes flere stenografiske systemer. De mest kjente er [[Pitmans stenografisystem]] og [[Greggs stenografisystem]]. [[MELIN]] er et svensk system utviklet omkring 1850. Skrifttypen har blitt beskrevet som `inspirert av arabisk` og mere bekvem. Den er rundere i formen og gir en bedre ettergivelse av ånden i språket. [[Wang-Krogdahls stenografisystem]] er et norsk system basert på [[Gabelsbergers stenografisystem]] og den moderniserte versjonen av dette systemet [[Deutsche Einheitskurzschrift]], og utviklet av [[Leif Wang]] og [[Olav Krogdahl]]. |
|||
{{anchor|punktskriftstenografi}} |
|||
<!--Norge er en av de landene i verden hvor man fortsatt stenograferer for hånd, fordi det ikke er laget digitale stenografisystemer på norsk. På [[Stortinget]], som er den institusjonen som i størst grad bruker stenografi i Norge, bruker man [[Wang-Krogdahls system]]. Ettersom det er stressende å fortløpende notere ned hva som blir sagt på møter er det vært vanlig å bytte stenograf hvert tjuende minutt under møter i Stortinget.--> |
|||
Mens man altså bruker Wang-Krogdahls system for norsk visuell skrift, bruker man for norsk [[punktskrift]] et system som er beskrevet i Jan Bruteigs ''Stenografi på punkt'' fra 1986. |
|||
== |
== Referanser == |
||
<references></references> |
|||
*{{språkikon|sv|Svensk}}[http://www.geocities.com/Athens/Olympus/9593/ Om stenografi] |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
{{språkstubb}} |
|||
*[https://www.nb.no/items/0d4a9e79e12bbf445dfaae14d3a6284b?page=0 Aase Graf: ''Stenografi – Wang-Krogdahls system'' (1977).] |
|||
*[https://www.nb.no/items/2dd640b57fd537ebaaa566c5aa0b15b0?page=0 Leif Wang og Olav Krogdahl: ''Lærebok i stenografi'' (4. utg. 1969).] |
|||
*[https://www.nb.no/items/01c825ecd8ebd9ce25b6bc25357766b9?page=0 Jan Bruteig: ''Stenografi på punkt'' (utgave i visuell skrift 1994).] |
|||
{{stubb}} |
|||
| ⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
|||
| ⚫ | |||
[[bg:Стенография]] |
|||
[[cs:Těsnopis]] |
|||
[[de:Stenografie]] |
|||
[[el:Στενογραφία]] |
|||
[[en:Shorthand]] |
|||
[[es:Taquigrafía]] |
|||
[[eo:Stenografio]] |
|||
[[fr:Sténographie]] |
|||
[[id:Stenografi]] |
|||
[[it:Stenografia]] |
|||
[[he:קצרנות]] |
|||
[[la:Stenographia]] |
|||
[[lt:Stenografija]] |
|||
[[hu:Gyorsírás]] |
|||
[[nl:Stenografie]] |
|||
[[ja:速記]] |
|||
[[pl:Stenografia]] |
|||
[[pt:Taquigrafia]] |
|||
[[ru:Стенография]] |
|||
[[sq:Stenografia]] |
|||
[[simple:Shorthand]] |
|||
[[sk:Stenografia]] |
|||
[[sl:Stenografija]] |
|||
[[sr:Стенограф]] |
|||
[[fi:Pikakirjoitus]] |
|||
[[sv:Stenografi]] |
|||
[[th:ชวเลข]] |
|||
[[tr:Stenografi]] |
|||
[[uk:Стенографія]] |
|||
[[zh:速记]] |
|||
Siste sideversjon per 21. apr. 2024 kl. 07:57
Stenografi (fra gresk στενός – stenós, «smal» og γράφειν – gráphein, «skrive») er kunsten å skrive fort. Målet er å kunne skrive like raskt som en snakker. Dette gjøres ofte ved bruk av spesielle skriftsystemer hvor hver enkelt bokstav krever minimalt med pennestrøk og løfting av pennen, fonetisk skrift, forkortelser og egne tegn som erstatter vanlige bokstavkombinasjoner eller ord.
Flere kjente forfattere, som Charles Dickens og Astrid Lindgren, har benyttet stenografi i sitt forfatterskap.
Det finnes mange stenografisystemer for mange forskjellige språk. I Stortingets referentseksjon brukes i dag Wang-Krogdahls system, men siden 2009 har man ikke gitt opplæring i stenografi til nye stortingsreferenter. Tidligere brukte man Gabelsbergers system.[1][2]
Wang-Krogdahls stenografisystem ble publisert i 1936, mens siste gang en norsk lærebok i Gabelsbergers system ble trykt opp, var i 1968.[3] Ifølge en lærebok fra 1977 var Wang-Krogdahls system da «det mest utbredte i skole og yrke» og ble nyttet «ved de fleste skoler som ha[dde] stenografi på fagplanen».[4]
Mens man altså bruker Wang-Krogdahls system for norsk visuell skrift, bruker man for norsk punktskrift et system som er beskrevet i Jan Bruteigs Stenografi på punkt fra 1986.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortingsreferatet gjennom 160 år, 2019-11-07, https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/stortingsreferatet-gjennom-160-ar2/, besøkt 2022-06-06
- ^ Jeg utfordra Stortingets referenter til battle. Se hvordan det gikk!, 2014-11-14, arkivert fra originalen on 2022-10-03, https://web.archive.org/web/20221003080837/https://enslask.no/2014/11/referent-battle/, besøkt 2022-06-06
- ^ Bjerck og Cappelen (1946). «Lærebok i stenografi etter Gabelsbergers system. Omarbeidet [15.] utgave ved Dagny Orvin Loftfield». Opptrykk fra 1968.
- ^ Graf, Aase (1977). «Stenografi – Wang-Krogdahls system».
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Aase Graf: Stenografi – Wang-Krogdahls system (1977).
- Leif Wang og Olav Krogdahl: Lærebok i stenografi (4. utg. 1969).
- Jan Bruteig: Stenografi på punkt (utgave i visuell skrift 1994).
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.