Poseidon

«Poseidon» har flere betydninger.

Poseidon og Amfitrite på en vogn dratt av tritoner

Poseidon regjerer i sentrum av den engelske byen Bristol, tidligere den største havnen i England utenfor London.

Poseidon (gresk Ποσειδῶν) var i gresk mytologi gud for havet og elvene. Han var også gud for jordskjelv og hestene. Sjømenn tilba ofte Poseidon om trygg seilas og man ofret ofte hester til havet for hans ære. Skipsgraver av stein og delfinen forbindes med Poseidon.

Poseidon var sønn av Kronos og Rhea og bror til Zevs og Hades, ektemake til Amfitrite. Poseidon delte verden med sine to brødre. Akkurat som Zevs hadde han mange erotiske eskapader utenfor ekteskapet og er far til mange barn.

Poseidon tilsvarer Neptun i romersk og etruskisk mytologi, henholdsvis Neptunus og Nethuns.

Forhistorie

I den sjøavhengige mykenske kulturen er Poseidons viktighet tilsvarende Zevs om overlevende Linear B-steintavler er en indikasjon. Navnet PO-SE-DA-WO-NE (Poseidon) med større frekvens enn DI-U-JA (Zevs). En kvinnelig variant, PO-SE-DE-IA, er også funnet og som indikerer eksistensen av en nå glemt gemalinne-guddom. Tavler fra Pylos viser opptegnelser av offervarer som var utsendt for «De to dronninger og Poseidon» og til «De to dronninger og Kongen» og trekker mysteriet videre. Den mest opplagte identifikasjonen for de to dronninger er Demeter og Persefone (eller to tilsvarende forgjengere), som ikke ble assosiert med Poseidon i senere perioder. Poseidon er allerede identifisert som «Jordrysteren» – E-NE-SI-DA-O-NE i det mykenske Knossos, en mektig attributt hvor jordskjelv hadde fulgt sammenbruddet av den minoiske palass-kulturen.

Demeter og Poseidons navn er sammenfestet på en Pylos-tavle hvor de opptrer som PO-SE-DA-WO-NE og DA-MA-TE i sammenhengen med sakral loddtrekning. DA-elementet i begges navn er tilsynelatende forbundet med en indoeuropeisk rot som forholder seg fordeling av land og ære (sammenlign det latinske ordet dare, å gi). Poseidon kan da bety noe som «landfordeler-herren», tilsvarende ‘Damater’ som «landfordeler-mor».

Gitt Poseidons forbindelse med hester og at det indoeuropeiske hjemlandet sannsynligvis lå i innlandet uten direkte forbindelse til sjøen har fått en del forskere til å foreslå at Poseidon opprinnelig var en aristokratisk hestegud som senere i Midtøsten ble assimilert til en guddom tilknyttet sjøen og havet da det greske dagligliv skiftet fra land til sjø. Den tidlige viktigheten av Poseidon kan fortsatt bli sett i Homers Odysseen hvor Poseidon heller enn Zevs er den som hovedsakelig styrer begivenhetene.

Dyrkelse

Det greske og romerske synet av verden hydrologiske sirkel gjorde Poseidon/Neptun til gud for også ferskvann; passende for fontener som her i Berlin.

I den historiske periode er Poseidon ofte referert til av Enosichthon, Seischthon og Ennosigaios, alle i betydningen «Jordryster».

Poseidon var betydelig gud for innbyggerne i flere greske byer: I Athen var han andre gud i viktighet kun etter Athene; mens i Korint og i mange av byene i den greske kolonien Magna Graecia (sørspissen av Italia) var han hovedguden for disse polis (byene).

I følge Pausanias var Poseidon den ene av de gudene som beskyttet orakelet i Delfi før olympieren Apollon tok over. Apollo og Poseidon arbeidet tett sammen i de mange greske kongedømmer, eksempelvis skaffet Apollon dem bemyndigelsen til å gå inn og ut av Delfi, mens Poseidon voktet over dem på deres ferd og sørget for rolig sjøfart på veg til helligdommen. Xenophens Anabasis beskriver en gruppe av krigere fra Sparta som synger en hymne for Poseidon som vanligvis var forbeholdt Apollon.

Som Dionysos og menadene (bacchanter) kunne også Poseidon skape visse former for mentale forstyrrelser. En tekst fra Hippokrates forteller at havguden kan bli belastes for visse former for epileptiske anfall.

Sjøfolk ba til Poseidon for trygg sjøfart og noen ganger druknet de hester som offer.

I kunsten

Poseidons vogn ble trukket av hippocampus eller sjøhester. Han ble også assosiert med delfiner og lysteren eller treforken, et fiskeredskap med tre tinder (trident) som han gjorde havet opprørt med. Han hadde festningen sin, laget av koraller og edelsteiner, på bunnen av havet og var omgitt av mange vesener, blant annet nereidene, noen vakre havfruer, hvorav en av dem, Amfitrite, var hans hustru.

I Roma

Neptun var dyrket av romerne hovedsakelig som en hestegud, Neptune Equester, beskytter av hesteveddeløp. Han hadde et tempel i nærheten av hesteveddeløpsbaner i Roma, bygget i år 25 f.Kr., Circus Flaminius, foruten også et på Campus Martius. Kun på den 23. juli ble Neptunalia sett på det sistnevnte tempelet.

Myten

Fødsel og barndom

Poseidon var sønn av Kronos og Rhea. Som sine brødre og søstre, unntatt Zevs, ble Poseidon svelget av sin far, men ble gulpet opp og berget av Zevs som tvang Kronos til å kaste opp de barna han hadde spist. Zevs og hans brødre og søstre, sammen med Hecatonchires, gigantene og kyklopene overmannet de Kronos og de andre titanene. I følge andre varianter ble Poseidon oppdratt av telchinene på Rhodos tilsvarende som Zevs ble oppdratt av korybantene på Kreta.

Da verden ble delt i tre fikk Zevs jorda og himmelen, Hades underverden og Poseidon havet.

Elskov

Poseidons hustru var Amphitrite, datter av Nerevs og Doris.

Poseidon ble forelsket i Pelops, en vakker ungdom, sønn av Tantalus, og tok ham til seg og opp til Olympen og gjorde ham til sin elsker, til og med før Zevs gjorde det samme med Ganymede. Som takk for forholdet ga Poseidon ham senere en vogn med vinger som han kunne konkurrere mot Oenomaus for hånden til Hippodamia.

Poseidon forsøkte å forføre Demeter, hun rømte fra hans tilnærmelser, skapte seg om til en hoppe slik at hun kunne skjule seg i flokk av hester. Poseidon gjennomskuet forkledningen og skapte seg om til en hingst, fanget og besteg henne. Deres barn ble en hest, Arion, men som hadde evnen å snakke som et menneske.

Poseidon hadde en affære med Alope, hans sønnedatter via Cercyon, som han fikk avkommet Hippothoon med. Cercyon forsøkte å forhindre forbindelsen med å begrave sin datter levende, men Poseidon skapte henne om til en kilde, Alope, i nærheten av

Poseidon berget Amydone fra en lidderlig satyr og deretter lå med henne selv. Deres barn var Nauplius.

En jordisk kvinne ved navn Tyro var gift med Cretheus som hun hadde en sønn med, Aeson, men hun elsket Enipeus, en elvegud. Hun forfulgte Enipeus som avviste hennes tilnærmelser. Poseidon begjærte henne og skapte seg om i Enipeus' forkledning. Fra deres forening ble det født to tvillinger, Pelias og Neleus.

Poseidon voldtok Medusa på gulvet i tempelet til Athene. Som straff for vanhelligelsen ble Medusa deretter skapt om til et monster. Da hun senere ble halshugget av helten Perseus ble to barn født fra nakken hennes, Chrysaor og Pegasus.

Etter å ha voldtatt Caenis (senere kalt Caeneus) oppfylte Poseidon hennes høyeste ønske og skapte henne om til en mann, slik at hun aldri ville bli voldtatt igjen.

Andre fortellinger

Poseidon på Götaplatsen i Göteborg i Sverige.

Athene ble gudinnen som beskyttet byen Athen etter en konkurranse med Poseidon. De ble enige om de skulle gi byen hver sin gave og deretter skulle innbyggerne velge den gaven som de satte størst pris på. Poseidon slo treforken ned i bakken og kilde sprang opp, men vannet var salt og ikke særlig nyttig. Athene ga dem et oliventre. Innbyggerne eller deres konge Cecrops aksepterte oliventreet, som ga trevare, olje og mat, og med det også Athene som deres beskytter.

En tolkning av denne myten er at det kan gjenspeile en kulturkonflikt under den mykenske perioden mellom de innfødte og nykommere. Det kan også bemerkes at byen Athen på høyden av sin makt også var en betydelig sjømakt og en gang beseiret den persiske flåten ved Salamis-øyene i et sjøslag. En annen versjon av den samme myten forteller at Poseidon ga hester til byen.

Etter at Poseidon og Apollon hadde fornærmet Zevs ble de sendt til kong Laomedon for å tjene ham. Han satte dem til å bygge en enorm mur rundt byen og lovte å belønne dem godt, et løfte han deretter ikke innfridde. Som hevn for denne forsmedelsen, før den trojanske krigen, sendte Poseidon et sjøuhyre for angripe Troja, men det ble senere drept av Herakles.

I Iliaden favoriserer Poseidon grekerne og ved flere anledninger tar aktiv del i krigen mot de trojanske styrkene, men han berger Aeneas etter den trojanske prinsen er lagt i bakken avAkilles.

I Odysseen er Poseidon beskrevet for sitt hat mot Odyssevs grunnet at denne har blindet gudens sønn Polyphemus. Poseidon forhindrer Odyssevs å komme hjem til Ithaka i mange år. Odyssevs blir til og med fortalt at for å unngå Poseidons vrede at det vil kreve ytterligere en sjøreise før han kan nå trygt hjem.

I Æneiden er Neptun fortsatt irritert og bærer nag mot de vandrende trojanerne, men er ikke så ondskapsfull som Juno, og i den første delen redder han den trojanske flåten fra gudinnens forsøk på å ødelegge den, skjønt hans hovedformål i å gjøre så er hans irritasjon over at Juno har trengt inn i hans tempel.

Elskerinner og barn

1. Med Aethra
   1. Theseus
2. Med Alope
   1. Hippothoon
3. Med Amphitrite
   1. Rhode
   2. Triton
4. Med Amymone
   1. Nauplius
5. Med Astypalaea
   1. Ancaeus
   2. Eurypylos
6. Med Canace
   1. Aloeus
7. Med Celaeno
   1. Lycus
8. Med Chione
   1. Eumolpus
9. Med Chloris
   1. Poriclymenus
10. Med Demeter
    1. Arion
    2. Despina
11. Med Europa
    1. Euphemus
12. Med Euryale
    1. Orion
13. Med Eurynome
    1. Adrastus
14. Med Gaia
    1. Antaeus
    2. Kharybdis
15. Med Halia
    1. Rhode
16. Med Hiona
    1. Hios
17. Med Hippothoe
    1. Taphius
18. Med Lybie
    1. Belus
    2. Agenor
    3. Lelex
19. Med Lybie
    1. Lamia
20. Med Melia
    1. Amycus
21. Med Medusa
    1. Pegasus
    2. Chrysaor
22. Med Periboea
    1. Nausithous
23. Med Thoosa
    1. Polyphemus
24. Med Tyro
    1. Neleus
    2. Pelias
25. Ukjent mor
    1. Aon
    2. Briareus
    3. Byzas
    4. Cercyon
    5. Cycnus
    6. Evadne
    7. Lotis
    8. Rhodus
    9. Sinis
    10. Taras

Eksterne lenker

• Greek Mythology resource (engelsk)
• The story of Poseidon and Pelops (engelsk)
• Gods found in Mycenaean Greece; a table drawn up from Michael Ventris and John Chadwick, Documents in Mycenaean Greek second edition (Cambridge 1973) (engelsk)