Hopp til innhold

Cavalleria rusticana: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
lenke
Ingen redigeringsforklaring
 
(26 mellomliggende versjoner av 17 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks drama}}
[[Fil:Stagno and Bellincioni in Cavalleria Rusticana.jpg|thumb|Fra premièren i 1890: [[Gemma Bellincioni]] som ''Santuzza'', og hennes ektemann [[Roberto Stagno]] som ''Turiddu'']]
[[Fil:Stagno and Bellincioni in Cavalleria Rusticana.jpg|thumb|Fra premièren i 1890: [[Gemma Bellincioni]] som ''Santuzza'', og hennes ektemann [[Roberto Stagno]] som ''Turiddu'']]
'''Cavalleria rusticana''' («landsens ridderskap») er et [[Italia|italiensk]] [[opera]], med musikk av [[Pietro Mascagni]] og [[libretto]]en av [[Giovanni Targioni-Tozzetti]] og [[Guido Menasci]], basert på en novelle med samme navn av [[Giovanni Verga]].
'''''Cavalleria rusticana''''' («landsens ridderskap») er en [[Italia|italiensk]] [[opera]] med musikk av [[Pietro Mascagni]] og [[libretto]]en av [[Giovanni Targioni-Tozzetti]] og [[Guido Menasci]], basert på en novelle og et skuespill med samme navn av [[Giovanni Verga]]. Novellen ble i 1880 utgitt i boken ''[[Livet på markene]]''.


I juli 1888 hadde den [[Milano|milanesiske]] musikkforleggeren [[Edoardo Sonzogno]] utlyst en konkurranse blant de unge italienske komponistene som ikke hadde fått oppført opera, om å skrive en en-akter, og Sonzogno ville bekoste oppsetningen av de tre beste ved [[Teatro Costanzi]] i [[Roma]]. Mascagni fikk høre om denne konkurransen bare to måneder før innleveringsfristen, og fikk sin venn Giovanni Targioni-Tozzetti, en forfatter og professor i litteratur ved den kongelige italienske sjøkrigsskolen i Livorno, til å skrive en libretto.
I juli 1888 hadde den [[Milano|milanesiske]] musikkforleggeren [[Edoardo Sonzogno]] utlyst en konkurranse blant de unge italienske komponistene som ikke hadde fått oppført opera, om å skrive en en-akter, og Sonzogno ville bekoste oppsetningen av de tre beste ved [[Teatro Costanzi]] i [[Roma]]. Mascagni fikk høre om denne konkurransen bare to måneder før innleveringsfristen, og fikk sin venn Giovanni Targioni-Tozzetti, en forfatter og professor i litteratur ved den kongelige italienske sjøkrigsskolen i Livorno, til å skrive en libretto.


Targioni-Tozzetti valgte da å dramatisere den populære novellen og skuespillet ''Cavalleria rusticana'' av Giovanni Verga, et sjalusidrama som foregår i en siciliansk landsby på 1800-tallet. Targioni-Tozzetti fikk hjelp av sin kollega Guido Menasci i utarbeidelsen av librettoen, og de sendte denne i fragmenter til Mascagni etter hvert som de arbeidet. Samme dag som innleveringsfristen gikk ut, ble operaen innlevert. Av de 73 innleverte, ble Mascagnis plukket ut til å være en av de tre som skulle oppføres.
Targioni-Tozzetti valgte da å dramatisere den populære novellen og skuespillet ''Cavalleria rusticana'' av Giovanni Verga, et sjalusidrama som foregår [[andre påskedag]] i en siciliansk landsby på 1800-tallet. Targioni-Tozzetti fikk hjelp av sin kollega Guido Menasci i utarbeidelsen av librettoen, og de sendte denne i fragmenter til Mascagni etter hvert som de arbeidet. Samme dag som innleveringsfristen gikk ut, ble operaen innlevert. Av de 73 innleverte, ble Mascagnis plukket ut til å være en av de tre som skulle oppføres.


Allerede ved premieren [[17. mai]] [[1890]] viste operaen seg som en stor suksess og Mascagni fikk hele 40 fremkallelser etter forestillingen. Den gikk for fulle hus ved Teatro Costanzi, og ble allerede samme år etter satt opp andre steder i Italia og i Berlin. Året etter hadde stykket premiere ved Shaftesbury Theatre i London, og ble i mai det påfølgende året flyttet til [[Royal Opera House]] i [[Covent Garden]]. Det ble konkurranse blant de amerikanske produsentene om å være den første som fikk satt opp operaen i USA, og allerede 9. september 1891 hadde stykket premiere i [[Philadelphia]], Grand Opera House. Allerede 30. september fulgte premieren i [[Chicago]], og dagen etter i [[New York City|New York]].
Allerede ved premieren [[17. mai]] [[1890]] viste operaen seg som en stor suksess og Mascagni fikk hele 40 fremkallelser etter forestillingen. Den gikk for fulle hus ved Teatro Costanzi, og ble allerede samme år etter satt opp andre steder i Italia og i Berlin. Året etter hadde stykket premiere ved Shaftesbury Theatre i London, og ble i mai det påfølgende året flyttet til [[Royal Opera House]] i [[Covent Garden]]. Det ble konkurranse blant de amerikanske produsentene om å være den første som fikk satt opp operaen i USA, og allerede 9. september 1891 hadde stykket premiere i [[Philadelphia]], Grand Opera House. Allerede 30. september fulgte premieren i [[Chicago]], og dagen etter i [[New York City|New York]], etter hvert på [[Metropolitan Opera]].


Operaen er filmet fire ganger: [[Filmåret 1916|1916]] (stumfilm, med orkester spillende), [[Filmåret 1953|1953]], [[Filmåret 1968|1968]] og [[Filmåret 1982|1982]].
Operaen er filmet fire ganger: [[Filmåret 1916|1916]] (stumfilm, med orkester), [[Filmåret 1953|1953]], [[Filmåret 1968|1968]] og [[Filmåret 1982|1982]].


Musikken fra operaens «Intermezzo» er blant annet brukt i filmene ''[[Den rasende oksen]]'' og ''[[Gudfaren del III]]''
Musikken fra operaens «Intermezzo» er blant annet brukt i filmene ''[[Den rasende oksen]]'' og ''[[Gudfaren del III]]''
Linje 19: Linje 20:
* ''Alfio'',landsbyens kusk, [[baryton]]
* ''Alfio'',landsbyens kusk, [[baryton]]
* ''Lola'', Alfios hustru, [[mezzosopran]]
* ''Lola'', Alfios hustru, [[mezzosopran]]

== Innspillinger (i utvalg) ==
*«Intermezzo». The [[Boston Pops Orchestra]] ledet av [[Arthur Fiedler]]. Innspilt i [[New York City]] 1. juli 1935. Utgitt på 78-platene Victor 4303, på [[His Master's Voice|HMV]] B 8412 og på HMV A.L. 2864 (i [[Norge]]).


== Lydspor ==
== Lydspor ==
{{listen|filename=Pietro Mascagni - Cavalleria Rusticana - Intermezzo Sinfonico.ogg|title=Cavalleria Rusticana: Intermezzo Sinfonico|description=|format=[[Ogg]]}}
{{listen|filename=Pietro Mascagni - Cavalleria Rusticana - Intermezzo Sinfonico.ogg|title=Cavalleria Rusticana: Intermezzo Sinfonico|description=|pos=left|style=float:none;clear:none;}}

== Referanser ==
<references />


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://opera.stanford.edu/Mascagni/Cavalleria/libretto.html Librettoen på italiensk]
* [http://opera.stanford.edu/Mascagni/Cavalleria/libretto.html Librettoen på italiensk]
* [http://www.mascagni.org/ Nettside og Mascagni og Cavalleria rusticana]
* [https://web.archive.org/web/20050209165238/http://www.mascagni.org/ Nettside og Mascagni og Cavalleria rusticana]


{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}


[[Kategori:Operaer på italiensk]]
[[Kategori:Operaer på italiensk]]
[[Kategori:Operaer]]
[[Kategori:Verismo-operaer]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1890]]

[[Kategori:Operaer fra 1890-årene]]
[[ca:Cavalleria rusticana]]
[[cs:Cavalleria rusticana]]
[[da:Cavalleria rusticana]]
[[de:Cavalleria rusticana]]
[[en:Cavalleria rusticana]]
[[es:Cavalleria rusticana]]
[[fr:Cavalleria rusticana]]
[[ko:카발레리아 루스티카나]]
[[it:Cavalleria rusticana (opera)]]
[[he:אבירות כפרית]]
[[hu:Parasztbecsület (opera)]]
[[nl:Cavalleria Rusticana]]
[[ja:カヴァレリア・ルスティカーナ]]
[[pl:Rycerskość wieśniacza]]
[[pt:Cavalleria rusticana]]
[[ro:Cavaleria rusticană]]
[[ru:Сельская честь]]
[[sl:Cavalleria rusticana (opera)]]
[[fi:Cavalleria rusticana]]
[[sv:På Sicilien]]
[[tr:Cavalleria rusticana]]
[[zh:乡村骑士]]

Siste sideversjon per 12. nov. 2023 kl. 19:23

Cavalleria rusticana
TekstGiovanni Targioni-Tozzetti,[1] Guido Menasci[1]
MusikkPietro Mascagni[1]
SpråkItaliensk
Tilblivelse2020
GenreOpera
Premiere(r)17. mai 1890[1]
Basert påCavalleria rusticana (Giovanni Verga)
Annen informasjon
Fra premièren i 1890: Gemma Bellincioni som Santuzza, og hennes ektemann Roberto Stagno som Turiddu

Cavalleria rusticana («landsens ridderskap») er en italiensk opera med musikk av Pietro Mascagni og librettoen av Giovanni Targioni-Tozzetti og Guido Menasci, basert på en novelle og et skuespill med samme navn av Giovanni Verga. Novellen ble i 1880 utgitt i boken Livet på markene.

I juli 1888 hadde den milanesiske musikkforleggeren Edoardo Sonzogno utlyst en konkurranse blant de unge italienske komponistene som ikke hadde fått oppført opera, om å skrive en en-akter, og Sonzogno ville bekoste oppsetningen av de tre beste ved Teatro Costanzi i Roma. Mascagni fikk høre om denne konkurransen bare to måneder før innleveringsfristen, og fikk sin venn Giovanni Targioni-Tozzetti, en forfatter og professor i litteratur ved den kongelige italienske sjøkrigsskolen i Livorno, til å skrive en libretto.

Targioni-Tozzetti valgte da å dramatisere den populære novellen og skuespillet Cavalleria rusticana av Giovanni Verga, et sjalusidrama som foregår andre påskedag i en siciliansk landsby på 1800-tallet. Targioni-Tozzetti fikk hjelp av sin kollega Guido Menasci i utarbeidelsen av librettoen, og de sendte denne i fragmenter til Mascagni etter hvert som de arbeidet. Samme dag som innleveringsfristen gikk ut, ble operaen innlevert. Av de 73 innleverte, ble Mascagnis plukket ut til å være en av de tre som skulle oppføres.

Allerede ved premieren 17. mai 1890 viste operaen seg som en stor suksess og Mascagni fikk hele 40 fremkallelser etter forestillingen. Den gikk for fulle hus ved Teatro Costanzi, og ble allerede samme år etter satt opp andre steder i Italia og i Berlin. Året etter hadde stykket premiere ved Shaftesbury Theatre i London, og ble i mai det påfølgende året flyttet til Royal Opera House i Covent Garden. Det ble konkurranse blant de amerikanske produsentene om å være den første som fikk satt opp operaen i USA, og allerede 9. september 1891 hadde stykket premiere i Philadelphia, Grand Opera House. Allerede 30. september fulgte premieren i Chicago, og dagen etter i New York, etter hvert på Metropolitan Opera.

Operaen er filmet fire ganger: 1916 (stumfilm, med orkester), 1953, 1968 og 1982.

Musikken fra operaens «Intermezzo» er blant annet brukt i filmene Den rasende oksen og Gudfaren del III

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra en tidlig utgave av Giovanni Vergas novelle Cavalleria rusticana, som operaens librettoen baserer seg på
  • Santuzza, en bondepike, sopran
  • Turiddu, en ung landsbybeboer, nylig dimittert soldat, tenor
  • Lucia, Turiddus mor, sopran
  • Alfio,landsbyens kusk, baryton
  • Lola, Alfios hustru, mezzosopran

Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Lydspor[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi opera-ID 1868, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]