Hopp til innhold

Appelsin: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m →‎Næringsinnhold: La inn en manglende overskrift.
Trurl (diskusjon | bidrag)
Administratorer
48 192 redigeringer
m Tilbakestilte endringer av 93.94.15.204 (bidrag) til siste versjon av 4ing
Tagg: Tilbakestilling
 
(48 mellomliggende versjoner av 25 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| utbredelse=opprinnelig fra Sørøst-[[Asia]]
| utbredelse=opprinnelig fra Sørøst-[[Asia]]
| habitat=terrestrisk}}
| habitat=terrestrisk
}}
⚫
'''Appelsin''' er frukten fra appelsintreet (''Citrus sinensis'') og er en [[sitrusfrukt]] i [[rutefamilien]].

⚫
'''Appelsin''' er frukten fra appelsintreet (''Citrus sinesis'') og er en [[sitrusfrukt]] i [[rutefamilien]].


[[Fil:Oranges and orange juice.jpg|thumb|Appelsiner og [[appelsinjuice]].]]
[[Fil:Oranges and orange juice.jpg|thumb|Appelsiner og [[appelsinjuice]].]]
Linje 16: Linje 16:
Arten stammer opprinnelig fra [[Kina]], men dyrkes nå også i [[Middelhavet|middelhavsområder]]. Den dyrkes også i [[USA]] og [[Latin-Amerika]]. Frukten er rund og [[oransje]] med tykt skall.
Arten stammer opprinnelig fra [[Kina]], men dyrkes nå også i [[Middelhavet|middelhavsområder]]. Den dyrkes også i [[USA]] og [[Latin-Amerika]]. Frukten er rund og [[oransje]] med tykt skall.


Appelsintreet kan bli opptil tolv meter høyt. Det har læraktige blader, noen torner og det blomstrer hele året. Frukten er egentlig et [[bær]]. Det er for det meste fruktene fra treet som blir brukt, men det er også mulig å lage [[te]] av blomstene. De kan også kokes og brukes i mat.
Appelsintreet kan bli opptil tolv meter høyt. Det har læraktige blader, noen torner, og det blomstrer hele året. Frukten er egentlig et [[bær]]. Det er for det meste fruktene fra treet som blir brukt, men det er også mulig å lage [[te]] av blomstene. De kan også kokes og brukes i mat.


Appelsiner plukkes ofte før de er modne, hvilket får effekt på smaken, som blir mer syrlig og mindre aromatisk. Dette skyldes den oftest lange transportveien fra opphavslandene, som f.eks. [[Nord-Afrika]], [[Hellas]], [[Italia]], [[Israel]], [[Spania]] og [[Tyrkia]].
Appelsiner plukkes ofte før de er modne, hvilket får effekt på smaken, som blir mer syrlig og mindre aromatisk. Dette skyldes den oftest lange transportveien fra opphavslandene, som f.eks. [[Nord-Afrika]], [[Hellas]], [[Italia]], [[Israel]], [[Spania]] og [[Tyrkia]].
Linje 23: Linje 23:


== Produksjon ==
== Produksjon ==
[[Brasil]] er per 2013 den største produsenten av appelsiner (28,5 %), etterfulgt av [[USA]] (11,6 %) og [[Kina]] (8,9 %).
[[Brasil]] er per 2013 den største produsenten av appelsiner (28,5 %), etterfulgt av [[USA]] (11,6 %) og [[Kina]] (8,9 %).


{| border="1" class="wikitable" style="width:35%; float:left; clear:left;"
{| border="1" class="wikitable" style="width:35%; float:left; clear:left;"
Linje 30: Linje 30:
|-
|-
! bgcolor="#DDDDFF" width="55%" | Land
! bgcolor="#DDDDFF" width="55%" | Land
! bgcolor="#DDDDFF" width="15%" | 2005 ([[Megatonn | Mt]])
! bgcolor="#DDDDFF" width="15%" | 2005 ([[Megatonn|Mt]])
! bgcolor="#DDDDFF" width="15%" | 2008 (Mt)
! bgcolor="#DDDDFF" width="15%" | 2008 (Mt)
! bgcolor="#DDDDFF" width="15%" | 2011 (Mt)
! bgcolor="#DDDDFF" width="15%" | 2011 (Mt)
Linje 54: Linje 54:
| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] || align=right | 1,4 || align=right | 1,4 || align=right | 1,73
| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] || align=right | 1,4 || align=right | 1,4 || align=right | 1,73
|-
|-
| bgcolor=#cccccc| Totalt i verden || bgcolor=#cccccc align=right | '''63.1''' || bgcolor=#cccccc align=right | '''69.6''' || bgcolor=#cccccc align=right | '''69,61'''
| bgcolor=#cccccc| Totalt i verden || bgcolor=#cccccc align=right | '''63,1''' || bgcolor=#cccccc align=right | '''69,6''' || bgcolor=#cccccc align=right | '''69,61'''
|-
|-
|colspan=4 style="font-size:.9em"| '''*)'''Uoffisielt tall. <br />Kilde: [[De forente nasjoners organisasjon for mat og landbruk]] (FAO).<ref>{{Cite web|url=http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx |title=FAOSTAT |publisher=FAO Statistics |accessdate=2013-03-24 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110713020710/http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx |archivedate=2011-07-13 }}</ref>
|colspan=4 style="font-size:.9em"| '''*)'''Uoffisielt tall. <br />Kilde: [[De forente nasjoners organisasjon for mat og landbruk]] (FAO).<ref>{{Cite web|url=http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx |title=FAOSTAT |publisher=FAO Statistics |accessdate=2013-03-24 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110713020710/http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx |archivedate=2011-07-13 }}</ref>
|}
|}
{{-}}
{{-}}


=== Import til Norge ===
=== Import til Norge ===
* I 2002 importerte [[Norge]] 35&nbsp;181&nbsp;tonn appelsiner til en verdi av ca. 215 millioner [[kroner]], 75% av disse fra Spania.
* I 2002 importerte [[Norge]] {{formatnum:35181}} tonn appelsiner til en verdi av ca. 215 millioner [[kroner]], 75&nbsp;% av disse fra Spania.


* I 2003 importerte [[Norge]] 33&nbsp;690&nbsp;tonn appelsiner til en verdi av ca. 204 millioner [[kroner]], 75% av disse fra Spania. Dette var en tilbakegang på ca. 5% i forhold til året før.<ref>[https://www.ssb.no/a/magasinet/slik_lever_vi/tab-2004-04-03-01.html Import av appelsiner til Norge. 2002-2003. Kilo og kroner] Besøkt 5. desember 2017.</ref>
* I 2003 importerte [[Norge]] {{formatnum:33690}} tonn appelsiner til en verdi av ca. 204 millioner [[kroner]], 75&nbsp;% av disse fra Spania. Dette var en tilbakegang på ca. 5&nbsp;% i forhold til året før.<ref>[https://www.ssb.no/a/magasinet/slik_lever_vi/tab-2004-04-03-01.html Import av appelsiner til Norge. 2002-2003. Kilo og kroner] Besøkt 5. desember 2017.</ref>


== Appelsinen i dagliglivet ==
== Appelsinen i dagliglivet ==
[[Fil:OrangeBloss_wb.jpg|thumb|right|Appelsiner på appelsintreet.]]
[[Fil:OrangeBloss_wb.jpg|thumb|right|Appelsiner på appelsintreet.]]
[[Fil:Oranges - whole-halved-segment.jpg|miniatyr]]


=== Bruksområde ===
=== Bruksområde ===
Linje 74: Linje 75:


=== Oppbevaring ===
=== Oppbevaring ===
Appelsinen har god holdbarhetstid og oppbevares best ved 5-10 °C, ikke i kjøleskap.
Appelsinen har god holdbarhetstid og oppbevares best ved 5–10&nbsp;°C, ikke i kjøleskap.


Det finnes gode appelsiner året rundt, men toppsesongen er fra desember til rundt påsketider. Appelsiner skal være mørk gule eller oransje og blanke. Noen appelsiner har antydning til grønnfarge på enkelte områder, men dette påvirker ikke kvaliteten. En tung frukt tilsier at appelsinen er fin og saftig. Den skal være glatt og fast i skallet. Tykkelsen på skallet kan variere veldig mellom ulike appelsinsorter, så det sier lite om kvaliteten.
Det finnes gode appelsiner året rundt, men toppsesongen er fra desember til rundt påsketider. Appelsiner skal være mørk gule eller oransje og blanke. Noen appelsiner har antydning til grønnfarge på enkelte områder, men dette påvirker ikke kvaliteten. En tung frukt tilsier at appelsinen er fin og saftig. Den skal være glatt og fast i skallet. Tykkelsen på skallet kan variere veldig mellom ulike appelsinsorter, så det sier lite om kvaliteten.


=== Næringsinnhold ===
=== Næringsinnhold ===
Appelsinen er en av våre viktigste [[vitamin C]]-kilder, men er også den frukten som inneholder nest mest [[kalsium]] (40 mg pr. 100 g), slått av [[solbær]] (60 mg pr. 100 g).[[Fil:Navel orange1.jpg|thumb|Appelsin med stilk]]
Appelsinen er en av våre viktigste [[vitamin C]]-kilder, men er også den frukten som inneholder nest mest [[kalsium]]{{trenger referanse}} (40&nbsp;mg pr. 100&nbsp;g), slått av [[solbær]] (60&nbsp;mg pr. 100&nbsp;g).[[Fil:Navel orange1.jpg|thumb|Appelsin med stilk]]


==Se også==
==Se også==
Linje 97: Linje 98:


[[Kategori:Rutefamilien]]
[[Kategori:Rutefamilien]]
[[Kategori:Sitrusfrukt]]
[[Kategori:Appelsin| ]]
[[Kategori:Nederlandske ord og uttrykk]]

Siste sideversjon per 30. jan. 2024 kl. 12:49

Appelsin
Appelsiner
Nomenklatur
Citrus sinensis
Populærnavn
appelsin
Hører til
sitrusfrukt,
rutefamilien,
Sapindales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig fra Sørøst-Asia

Appelsin er frukten fra appelsintreet (Citrus sinensis) og er en sitrusfrukt i rutefamilien.

Appelsiner og appelsinjuice.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Arten stammer opprinnelig fra Kina, men dyrkes nå også i middelhavsområder. Den dyrkes også i USA og Latin-Amerika. Frukten er rund og oransje med tykt skall.

Appelsintreet kan bli opptil tolv meter høyt. Det har læraktige blader, noen torner, og det blomstrer hele året. Frukten er egentlig et bær. Det er for det meste fruktene fra treet som blir brukt, men det er også mulig å lage te av blomstene. De kan også kokes og brukes i mat.

Appelsiner plukkes ofte før de er modne, hvilket får effekt på smaken, som blir mer syrlig og mindre aromatisk. Dette skyldes den oftest lange transportveien fra opphavslandene, som f.eks. Nord-Afrika, Hellas, Italia, Israel, Spania og Tyrkia.

Navnet appelsin betyr «kinesisk eple». Dette navnet kommer fra folkelig nederlandsk appelsien (standard nederlandsk: sinaasappel) og blir brukt på dansk, norsk, svensk (apelsin), islandsk (appelsína), russisk (apelsin) og på finsk (appelsiini).

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Brasil er per 2013 den største produsenten av appelsiner (28,5 %), etterfulgt av USA (11,6 %) og Kina (8,9 %).

Verdens største appelsinprodusenter
Land 2005 (Mt) 2008 (Mt) 2011 (Mt)
Brasils flagg Brasil 17,9 18,5 19,81
USAs flagg USA 8,4 9,1 8,07
Folkerepublikken Kinas flagg Kina 2,7 4,2 6,21*
Indias flagg India 3,3 4,9 4,57
Mexicos flagg Mexico 4,1 4,3 4,07
Spanias flagg Spania 2,4 3,4 2,82
Egypts flagg Egypt 1,9 2,1 2,57
Italias flagg Italia 2,3 2,2 2,46
Indonesias flagg Indonesia 2,2 2,5 1,81
Tyrkias flagg Tyrkia 1,4 1,4 1,73
Totalt i verden 63,1 69,6 69,61
*)Uoffisielt tall.
Kilde: De forente nasjoners organisasjon for mat og landbruk (FAO).[1]

Import til Norge[rediger | rediger kilde]

  • I 2002 importerte Norge 35 181 tonn appelsiner til en verdi av ca. 215 millioner kroner, 75 % av disse fra Spania.
  • I 2003 importerte Norge 33 690 tonn appelsiner til en verdi av ca. 204 millioner kroner, 75 % av disse fra Spania. Dette var en tilbakegang på ca. 5 % i forhold til året før.[2]

Appelsinen i dagliglivet[rediger | rediger kilde]

Appelsiner på appelsintreet.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

I Norge spises stort sett appelsiner ferske i båter, men de kan også brukes i salater, sauser, marinader og dressinger. Også skallet kan brukes, for eksempel er apsikat laget av appelsinskall.

Hver påske spises det mer enn 17 millioner appelsiner i Norge.

Oppbevaring[rediger | rediger kilde]

Appelsinen har god holdbarhetstid og oppbevares best ved 5–10 °C, ikke i kjøleskap.

Det finnes gode appelsiner året rundt, men toppsesongen er fra desember til rundt påsketider. Appelsiner skal være mørk gule eller oransje og blanke. Noen appelsiner har antydning til grønnfarge på enkelte områder, men dette påvirker ikke kvaliteten. En tung frukt tilsier at appelsinen er fin og saftig. Den skal være glatt og fast i skallet. Tykkelsen på skallet kan variere veldig mellom ulike appelsinsorter, så det sier lite om kvaliteten.

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Appelsinen er en av våre viktigste vitamin C-kilder, men er også den frukten som inneholder nest mest kalsium[trenger referanse] (40 mg pr. 100 g), slått av solbær (60 mg pr. 100 g).

Appelsin med stilk

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «FAOSTAT». FAO Statistics. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 24. mars 2013. 
  2. ^ Import av appelsiner til Norge. 2002-2003. Kilo og kroner Besøkt 5. desember 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Appelsin&oldid=24232682»