Amelia Bloomer

Amelia Bloomer

Amelia Jenks Bloomer (født 27. mai 1818 i Cortland i New York, død 30. desember 1894 i Council Bluffs i Iowa) var en USA-amerikansk forkjemper for kvinners rettigheter og for avholdssaken. Hun regnes som utgiver av det første tidsskriftet i USA med kvinner som målgruppe. Navnet hennes er også knytta til en klestype som på engelsk kalles bloomers.

Bakgrunn

Bloomer kom fra beskjedne kår, og hun fikk bare noen få år med formell skolegang. Hun gifta seg 22 år gammel med advokaten Dexter Bloomer. Han var radikal kveker og medeier av avisa Seneca Falls County Courier. Her oppmuntra han kona til å skrive om avholdssaken og andre sosiale temaer som opptok henne.

The Lily

I 1849 begynte Bloomer å utgi et eget blad for kvinner, The Lily (liljen). På denne tida var det ikke regna som akseptabelt for kvinner å delta aktivt i politiske forsamlinger, og Bloomer mente derfor at det trykte ord var best for å nå ut. Bladet blei i utgangspunktet gitt ut av «a committee of ladies» og distribuert til medlemmer av avholdsforeninga Seneca Falls Ladies Temperance Society, men etter kort tid var det Bloomer som stod som utgiver.

Bladet, som kom ut månedlig, hadde i starten avholdssak og litteratur som hovedtemaer («devoted to temperance and literature»). I begynnelsen var det ikke uttalt politisk, men mer prega av ei holdning om kvinnene som hjemmets forsvarer – og alkoholmisbruk var i denne sammenhengen nødvendig å bekjempe.

Bloomer hadde imidlertid vært til stede på kvinnerettsmøtet i Seneca Falls i 1848, et møte som regnes som starten på kvinnebevegelsen. En av arrangørene her var stemmerettsaktivisten Elizabeth Cady Stanton, som etter hvert bidro med artikler i The Lily om ulike kvinnepolitiske emner. Bladet beholdt sitt fokus på avholdssaken, men blei også et talerør for krav om endringer i ekteskapslovene og andre diskriminerende lover, for kvinners rett til høyere utdanning – og ikke minst for kvinners stemmerett. Bladets egenbeskrivelse blei endra til å være «for kvinnas frigjøring fra rus, urettferdighet, fordommer og skinnhellighet» («the Emancipation of woman from Intemperance, Injustice, Prejudice, and Bigotry»). Opplaget steig raskt til 4000 og kom seinere opp i 6000 med spredning over store deler av landet.

Martha Solomon, som har skrevet om stemmerettsavisene i USA, sier at The Lily viser hvordan de tidlige feministene bruker språket til å formulere overbevisende argumentasjon, til å øke den feministiske bevisstheta og til å framvise rollemodeller for feministiske aktivister. Samtidig holdt bladet fram moralske verdier, gudfryktighet og familiens betydning – og nådde slik ut også til mer tradisjonelt orienterte kvinner.

Mot slutten av 1853 flytta Bloomer og mannen til Ohio, der hun fortsatte å utgi The Lily. Året etter flytta de videre til Iowa, der det ikke var muligheter til trykking. Hun solgte da bladet til Mary Birdsall, men fortsatte å skrive artikler inntil bladet gikk inn et par år seinere.

Klesspørsmålet

«Bloomers» fra 1850-tallet

Av sakene Bloomer tok opp i bladet, var kvinnenes uhensiktsmessige klesdrakt, som på denne tida blant annet bestod i trange korsetter, tunge underskjørt i flere lag og golvside skjørt som samla opp skitt overalt hvor en gikk. Bloomer agiterte for mer komfortable og praktiske klær, noe som også ville være helsefremmende.

I 1851 presenterte Elizabeth Smith Miller (Libby Miller) en type ankel-lange romslige bukser (etter modell av antrekk benytta i Midtøsten og Sentral-Asia) med et knelangt skjørt utenpå. Bloomer omtalte denne drakten med begeistring i bladet sitt. Trenden spredte seg blant kvinneaktivister, som omtalte det som «reformantrekket». I andre sammenhenger blei det omtalt som The Bloomer Costume eller bare Bloomers. Brukerne blei imidlertid også utsatt for trakassering og latterliggjøring både i pressa og på gata, og de fleste slutta etter ei tid å bruke det, da de mente at antrekket kom i vegen for det politiske budskapet de hadde.

Seinere politisk arbeid

Bloomer var også seinere i livet en aktiv forkjemper for kvinnenes stemmerett. Hun skreiv i et stort antall publikasjoner, arrangerte møter og leda stemmerettskampanjer i Nebraska og Iowa. Hun opprettholdt kontakten med Stanton, Lucy Stone, Susan B. Anthony og andre sentrale kvinneaktivister, men delte ikke deres radikale engasjement for andre saker, som for eksempel slaveribekjempelsen.

Mot slutten av 1870-tallet blei Bloomer plaga av sviktende helse, og hun trakk seg tilbake fra det offentlige liv.

Ettermæle

Bloomers hjem i Seneca Falls, kjent som Amelia Bloomer House,står i USAs nasjonale register over historiske steder. Bloomer er innvalgt i Kvinnenes æresgalleri i USA. Hun står på helgenlista til den episkopale kirka, og har sammen med Stanton, Sojourner Truth og Harriet Tubman 20. juli som minnedag.

Kilder

• Om Amelia Bloomer hos Nasjonalparktjenesten i USA; besøkt 12. oktober 2012.
• Om Bloomer i Encyclopedia of World Biography; besøkt 12. oktober 2012.