Hopp til innhold

Christiane Amanpour: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Jpfagerback (diskusjon | bidrag)
++
Jpfagerback (diskusjon | bidrag)
++
Linje 4: Linje 4:
| bilde = Christiane Amanpour 2011 Shankbone.JPG
| bilde = Christiane Amanpour 2011 Shankbone.JPG
| bildestørrelse =
| bildestørrelse =
| bildetekst = Amanpour at the 2011 [[Time 100]] gala
| bildetekst = Amanpour under [[Time 100]] gala i 2011
| byline =
| byline = David Shankbone
| navn2 =
| navn2 =
| født = {{birth date and age|1958|01|12|df=y}}
| født = {{birth date and age|1958|01|12|df=y}}
Linje 17: Linje 17:
| barn = Darius Rubin
| barn = Darius Rubin
| utdannelse = [[University of Rhode Island]]
| utdannelse = [[University of Rhode Island]]
| yrke = Journalist og korrespondent<br />[[American Broadcasting Company|ABC]] Global Affairs Anchor (2010–d.d.) <br /> [[CNN]] Anchor and Chief International Correspondent (1992–2010, 2011–d.d.)
| yrke = Journalist og korrespondent<br />[[American Broadcasting Company|ABC]] Global Affairs Anchor (2010–d.d.) <br /> [[CNN]] Anchor og Chief International Correspondent (1992–2010, 2011–d.d.)
| parti =
| nasjonalitet =
| nasjonalitet =
| venstre1 = Kjent for
| venstre1 = Kjent for
| høyre1 = ''[[Amanpour]]'' (CNN International) Anchor (2009–2010, 2012–d.d.) <br /> ''[[This Week (ABC TV-serie)|This Week]]'' (ABC) Anchor (2010–2011) <br /> ''[[60 Minutes]]'' (CBS) Reporter (1996–2005)
| høyre1 =
}}
}}
'''Christiane Amanpour''' ([[persisk]]: '''کریستیان امانپور''') (født [[12. januar]] [[1958]] i [[London]]<ref name=abcnews11208824 />) er en iransk-engelsk [[journalist]] og internasjonal korrespondent for nyhetskanalen [[CNN]]. Hun er også programleder for sitt eget program på CNN ''[[Amanpour]]'', samt at hun er [[nyhetsanker]] for globale spørsmål hos [[ABC News]].
'''Christiane Amanpour''' ([[persisk]]: '''کریستیان امانپور''') (født [[12. januar]] [[1958]] i [[London]]<ref name=abcnews11208824 />) er en iransk-engelsk [[journalist]] og internasjonal korrespondent for nyhetskanalen [[CNN]]. Hun er også programleder for sitt eget program på CNN ''[[Amanpour]]'', samt at hun er [[nyhetsanker]] for globale spørsmål hos [[ABC News]].
Linje 59: Linje 58:


<blockquote>Noen personer har beskyldt meg for å være pro-muslim i Bosnia, men jeg innså at vår jobb er å gi alle sider et likt øre, men i tilfeller av folkemord kan du ikke bare være nøytral. Du kan ikke bare si: «Vel, ble denne lille gutten ble skutt i hodet og drept i det beleirete Sarajevo og den fyren der gjorde det, men kanskje han var sint fordi han hadde en krangel med sin kone.» Nei, det er ingen likestilling der, og vi måtte fortelle sannheten.<ref>[http://www.guardian.co.uk/media/2007/aug/15/television "What we do is really tough"] by Julie Ferry, ''[[The Guardian]]'' (London), 15 August 2007</ref></blockquote>
<blockquote>Noen personer har beskyldt meg for å være pro-muslim i Bosnia, men jeg innså at vår jobb er å gi alle sider et likt øre, men i tilfeller av folkemord kan du ikke bare være nøytral. Du kan ikke bare si: «Vel, ble denne lille gutten ble skutt i hodet og drept i det beleirete Sarajevo og den fyren der gjorde det, men kanskje han var sint fordi han hadde en krangel med sin kone.» Nei, det er ingen likestilling der, og vi måtte fortelle sannheten.<ref>[http://www.guardian.co.uk/media/2007/aug/15/television "What we do is really tough"] by Julie Ferry, ''[[The Guardian]]'' (London), 15 August 2007</ref></blockquote>

== ABC News ==

== Tilbake til CNN ==

== Tilknyttet ==

== Personlige liv ==

== Skjerm- og medieopptredener ==


== Priser og anerkjennelser ==
== Priser og anerkjennelser ==

Sideversjonen fra 5. mar. 2014 kl. 23:27

Christiane Amanpour
Amanpour under Time 100 gala i 2011
FødtChristiane Maria Heideh Amanpour
12. januar 1958 (66 år)
London, England
BeskjeftigelseJournalist, skribent, korrespondent, programleder, TV-programleder Rediger på Wikidata
Embete
  • UNESCO Goodwill Ambassador (2015–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUS Army War College
University of Rhode Island (–1983) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: journalistikk)
New Hall School
UtdannelseUniversity of Rhode Island
EktefelleJames Rubin
(g. 1998–d.d.)
BarnDarius Rubin
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
13 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Peabody Award
George Polk Award (1996)
Alfred I. duPont–Columbia University-prisen
Edward R. Murrow-prisen (2002)[1]
Courage in Journalism Award (1994)[2]
Æresborger i Sarajevo (2000)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Edward R. Murrow Lifetime Achievement Award (2002)
3. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2022)
Weintal Prize for Diplomatic Reporting (1996)[3]
Livingston Award for International Reporting
Walter Cronkite Award for Excellence in Journalism (2011)[4]
Kjent forAmanpour (CNN International) Anchor (2009–2010, 2012–d.d.)
This Week (ABC) Anchor (2010–2011)
60 Minutes (CBS) Reporter (1996–2005)

Christiane Amanpour (persisk: کریستیان امانپور) (født 12. januar 1958 i London[5]) er en iransk-engelsk journalist og internasjonal korrespondent for nyhetskanalen CNN. Hun er også programleder for sitt eget program på CNN Amanpour, samt at hun er nyhetsanker for globale spørsmål hos ABC News.

Tidlige år

Christiane Amanpour er født i London[5] og vokste opp i Teheran. Hennes far er en iransk muslim og hennes mor er engelsk kristen.[6] Hun snakker flytende engelsk og persisk.

Amanpour fullførte det meste av barneskolen i Iran før hennes foreldre sendte henne til internatskole i England i en alder av 11. Hun gikk på Holy Cross Convent, en jenteskole som ligger i Chalfont St. Peter i Buckinghamshire, og deretter i en alder av 16 begynte hun på New Hall School i Chelmsford i Essex. Christiane og hennes familie returnerte til England like etter den iranske revolusjon startet. Hun har understreket at de ikke var tvunget til å forlate landet, men faktisk returnerte til England når Irak invaderte Iran. Familien holdt seg etter hvert i England da de fant det vanskelig å returnere tilbake til Iran.[7]

Etter fullførte studier ved New Hall flyttet Amanpour til USA for å studere journalistikk ved University of Rhode Island. I løpet av tiden hun var der arbeidet hun i nyhetsavdelingen til WBRU-FM i Providence i Rhode Island. Hun arbeidet også for NBC-stasjonen WJAR i Providence i Rhode Island som en designer av elektronisk grafikk.[8] I 1983 ble Amanpour uteksaminert fra universitetet summa cum laude med en Bachelor innen journalistikk.[9]

Christiane Amanpour under Tribeca Film Festival i 2009

CNN

I 1983 ble Christiane Amanpour ansatt i utenriksavdelingen til CNN i Atlanta i Georgia som begynnernivå avdelingsassistent. I løpet av sine tidlige år som korrespondent ble hun gitt sitt første større oppdrag med å dekke Iran–Irak-krigen som førte til at hun i 1986 ble overført til Østeuropa for rapportere om kommunismens fall i Europa.[10] I 1989 ble stasjonert i Frankfurt am Main hvor hennes arbeid omhandlet den demokratiske revolusjonen som sveipet over Østeuropa på den tiden. Ved hjelp av denne stillingen klatret hun oppover i CNN og i 1990 tjenestegjorde hun som korrespondent for CNNs New York avdeling.

Amanours rapportering fra Gulfkrigen etter invasjonen av Kuwait i 1990 ga henne bred oppmerksomhet, mens hun også tok CNN til et nytt nivå innen nyhetsdekning. Deretter rapporterte hun fra Bosnia-krigen og andre konfliktområder. På grunn av hennes emosjonelle rapporter fra Sarajevo under beleiringen av byen satte både seere og kritikere spørsmålstegn ved hennes objektivitet hvor det ble hevdet at mange av hennes rapporter var ubegrunnede og favoriserte de bosniske muslimene, som hun besvarte: «Det er noen situasjoner som man rett og slett ikke kan være nøytralt om, fordi når du er nøytral du er medskyldig. Objektivitet betyr ikke å behandle alle sider likt. Det betyr å gi hver side et øre.»[11] Amanpour fikk et rykte for å være uredd under Gulf- og Bosnia-krigene og for sine rapporter fra konfliktområder.[12]

Christiane Amanpour var CNNs internasjonale sjefskommentator samt programleder for Amanpour, et daglig intervjuprogram som var på lufta fra 2009 til 2010. Amanpour raporterte på større kriser fra mange av verdens hotspotter, inkludert Iraq, Afghanistan, De palestinske territoriene, Iran, Israel, Pakistan, Somalia, Rwanda og Balkan, samt fra USA under orkanen Katrina. Hun sikret set ekslusive intervjuer med verdens ledere fra Midtøsten til Europa til Afrika og så videre, inkludert de iranske presidentene Mohammad Khatami and Mahmoud Ahmadinejad, så vel blandt annet som presidenter av Afghanistan, Sudan og Syria. Etter 11. september var hun den første internasjonale korrespondentene som fikk intervjue Storbritannias statsminister Tony Blair, Frankrikes president Jacques Chirac og Pakistans president Pervez Musharraf.

I perioden 1996-2005 hadde hun også kontrakt som reporter for programmet 60 Minutes for å lage fire til fem dyptgående internasjonale nyhetsrapporter per et år som en spesiell bidragsyter, tegnet av Don Hewitt. Disse innslagene resulterte i at hun i 1998 ble tildelt en ny George Foster Peabody Award (hun fikk en tidligere i 1993). Hewitts etterfølger Jeff Fager var ikke en fan av hennes arbeid og terminerte hennes kontrakt.

Amanpour har hatt mange minneverdige øyeblikk i sin fjernsynskarriere, en av den under et telefonintervju direkte på lufra med Yasser Arafat under beleiringen av hans leir i mars 2002, der Arafat ga tøffe svar: «Spør du meg om hvorfor jeg er under full beleiring? Du er en flott journalist. Du må respektere ditt yrke.»[13] og «Du må være nøyaktig når du snakker med general Yasser Arafat. Vær stille!»,[13] hvoretter han la på røret.

Amanpour under Verdens økonomiske forum i Davos i 2009

Bosnia-krigen

Den 22. desember 1992, under Bosnia-krigen, rapporterte Christiane Amanpour fra Kiseljak som ligger ikke langt fra Sarajevo. Kiseljak var kontrollert av kroater, uskadet, og tilsynelatende godt utstyrt med nødvendigheter. Amanpour rapportere «Mens folk i Sarajevo dør av sult, er de serberne som bor [i Kiseljak] i overflod», en rapport som senere ble kritisert av enkelte analytikere som spredning av «feilinformasjon» og «vakre løgner».[14]

Den 9. oktober 1994 kritiserte Stephen Kinzer fra The New York Times Amonpours dekning generelt av Bosnia-krigen. Kinzer siterte en kollegas beskrivelse av Amanpour da hun rapporterte om en terroristbombing i Markale markedsplass for den bosniske byen Sarajevo:

[Christiane Amanpour] satt i Beograd når den markedsplassmassakren inntraff, og hun gikk på luften og sa at Serberene hadde trolig gjort det. Det var ingen måte hun kunne ha visst det. Hun antok en allvitenhet som ingen journalist har.[15]

I januar 2004 introduserte påtalemyndigheten bevis i rettsaken mot Stanislav Galić, en serbisk general under beleiringen av Sarajevo, i form av en rapport som inkluderte vitnesbyrd fra ammunisjonseksperten Berko Zečević. Zečević sammen med to kollegers etterforskning fant at det var seks mulige steder hvor granatene i den første Markale-massakren kunne ha blitt skutt fra, hvorav fem var under Vojska Republike Srpske (VRS) kontroll og en var under Armija Republike Bosne i Hercegovine (ARBiH) kontroll. ARBiH-lokasjonen var synlig for UNPROFOR observatører på det tidspunktet som meldte at ingen granat ble skutt fra den posisjonen. Zečević videre meldte at visse komponenter fra granatene kunne bare ha vært produsert i en av to plasser, hviss begge var under kontroll av VRS. Retten fant til slutt at Galić var skyldig i alle de fem granatangrepene som påklagerene hadde anklaget ham for, inkluder de i Markale.[16]

Christiane Amanpour har svart på kritikken mot hennes rapportering «med mangel på objektivitet» fra krigen i det tidligere Jugoslavia hvor hun uttalte:

Noen personer har beskyldt meg for å være pro-muslim i Bosnia, men jeg innså at vår jobb er å gi alle sider et likt øre, men i tilfeller av folkemord kan du ikke bare være nøytral. Du kan ikke bare si: «Vel, ble denne lille gutten ble skutt i hodet og drept i det beleirete Sarajevo og den fyren der gjorde det, men kanskje han var sint fordi han hadde en krangel med sin kone.» Nei, det er ingen likestilling der, og vi måtte fortelle sannheten.[17]

ABC News

Tilbake til CNN

Tilknyttet

Personlige liv

Skjerm- og medieopptredener

Priser og anerkjennelser

Amanpour regnes i dag som en av verdens mest anerkjente journalister og hun har vunnet flere priser, blant annet Peabody Award i 1993 og 1998.

Annet

Hun har en søster, Lizzy Amanpour som jobber som produsent for den britiske tv-kanalen Channel 4.

Christiane Amanpour ble i 1998 gift med James Rubin, som var pressetalsmann for president Bill Clinton. Paret har sønnen Darius John Rubin sammen.

Referanser

  1. ^ murrow.wsu.edu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.iwmf.org, besøkt 8. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ isd.georgetown.edu, besøkt 22. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ cronkite.asu.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Christiane Amanpour's Biography». ABC News. Besøkt August 23, 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ ABC News video: "Back to the Beginning: Bethlehem's Church of the Nativity" retrieved August 10, 2013 | Minute 6:06 | "My mother is a Christian from England and my father a Muslim from Iran. I married a Jewish American."
  7. ^ The Lesley Stahl Interview: Christiane Amanpour, at the Height of the Iranian Election Crisis
  8. ^ «CPJ Board of Directors». Committee to Protect Journalists. 
  9. ^ Deborah White. «Profile of Christiane Amanpour, CNN Chief International Correspondent». Besøkt 24. august 2007. 
  10. ^ «Christiane Amanpour, CNN International Chief Correspondent». White. 
  11. ^ «Five Years Later, the Gulf War Story Is Still Being Told». New York Times. 12. mai 1996. 
  12. ^ «The Wooing Of Amanpour». Newsweek. 20 May 1996. Besøkt 31 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  13. ^ a b «Israeli Troops Surround Arafat Compound». CNN. March 29, 2002. Besøkt 28. november 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  14. ^ Guskova: Who is spreading disinformation, who is telling all the lies
  15. ^ (2007-10-04). "Amanpour's Troubling Journalism" by Steven Stotsky, CAMERA, 4 October 2004
  16. ^ Prosecutor v. Stanislav Galić, International Tribunal for the Prosecution of Persons Responsible for Serious Violations of International Humanitarian Law Committed in the Territory of Former Yugoslavia since 1991, United Nations.
  17. ^ "What we do is really tough" by Julie Ferry, The Guardian (London), 15 August 2007